A second opinion from dr z

Kamp om livet til aktive fotografer

2010-11-03T16:16:00.004+01:00

* Smarteste lansering i beltebåret fotoutstyr er denne objektivskiftebaggen fra Lowepro, Lens Exchange 200 AW (foto: Lowepro))

Bæregreier til fotoutstyr er en evigvarende kamp. Et helt nytt sett av produkter for å hekte fotoutstyr rundt livet drar opp konkurransen et par hakk. De siste årene har nemlig en ny spiller tatt seg inn og utfordret Lowepro, som har vært leverandør av gode, alminnelige, fotobæreløsninger i stort utvalg. Og nå møter de utfordreren på brei front.

Utfordreren Think Tank er startet av den tidligere sjefsdesigneren til Lowepro, og utstyret er utformet, designet og priset for semiprofesjonelle og profesjonelle fotografer. Noe som vil si at det er strammere design og noe mer praktisk rettet til en pris som i Norge innebærer fra medianprisen til Lowepro og opp.

Think Tank har spesielt vært flink til utformingen av to løsningssett for beltebårne systemer. Den ene har vært av den godt polstrete sorten, den andre har prioritert kompakt oppbevaring. Lowepro har hatt et system som de siste årene har virket håpløst utdatert, overpolstret og uelegant. Det siste har nok bidratt til at slike bæreløsninger rundtom livet har vært mindre populært. Så ufiks vil man ikke være, selv om det er fotograferingen som er i sentrum.

Lowepro re-vampa

Så smalt det fra Lowepro i september. Under IFA-messen i Tyskland kom det en komplett ny beltebasert serie. Design er fikset opp, og funksjonalitet er tilpasset moderne fotografering, fotografer og fotograferende. Spesielt vi som kombinerer flere disipliner får god hjelp fra Lowepro. Her er tatt hensyn til digitalfoto, plass til pc, videokamera (eller en kombinasjon) og kabelføringer som gjør video- og audioopptak lettere. Og youtube brukes aktivt for å vise fram godsakene, for eksempel denne om det grunnleggende systemet med belter, reimer og vest: Understanding Belts and Vest in the New Street & Field System.

Personlig mener jeg den mest interessante enkeltlanseringen er Lowepro Lens Exchange 200 AW.SDen ser ut til å løse en evigvarende frustrasjon på en smart måte - kjapt og sikkert bytte av objektiv mens man er på farta. Gleder meg til å prøve den i praksis.

Det tok ikke lang tid før Think Tank rullet ut et tilsvar med denne videogjennomgangen av de detaljene i deres belteløsning som er unikt - Think Tank Photo Modular Belt System for Event Photography. Den fleksible måten å flytte om på bagger og utstyr avhengig av hva man trenger, gjør - eller hvilken posisjon man inntar - er et sterkt argument for TT. De åpner også for kryssbruk av det beste fra Lowepro, noe som ikke er mulig motsatt vei uten litt fantasi og en skarp kniv...

Fleksibel og kvalitet for tøff bruk

Mitt første forsøk med TT-produkter var deres "Digital Holster 40". Den er i utgangspunktet en snutebag for beltet, men den har en god skulderrem, beltefeste og mulighet for å utvide plassen for objektiv (-ene) Den har også plass til et pro-hus, eller et standard kamerahus med batteripakke. Med andre ord: Om det er en kort tur med kamerahus og ditt yndlingsobjektiv så passer den perfekt. Den er likevel bare en glidelås unna å ha plass til fullt sett kamera med batteripakke og et 70-200 teleobjektiv med telekonverter. Denne fleksibiliteten kan man ikke la være å like, og fungerer som en post-it for fotografen: Åssen klarte man seg uten før?

Jeg slo til under Foto- og Video sin fotomesse her i oktober og supplerte med et Digital Holster 20, som er en 40 uten plass til batteripakke, for de gangene hvor jeg må ha med reservekamera. Eller forsøksvis være mer diskret. Ambisjoner er gode å ha. Etter to år med DH 40, som har vært med meg en gang kloden rundt og tre ganger interkontinentalt og utallige dagsturer, er jeg også imponert over materialkvaliteten. Det er stødig, vann- og smussavvisende og ingen løse tråder eller revner.

Denne våren var jeg en periode forhindret fra å bruke fotoryggsekker, og prøvde en Think Tank beltebag-løsning. Dette viste seg både å være behagelig og praktisk, og etter at TT-bag-en var solgt har jeg brukt et utvalg av andre løsninger. Det er i ferd med å bli permanent oppsett for praktisk fotografering. Kommer med en egen posting om det etterhvert, men det er gøy at Lowepro drar opp aktiviteten. En kamp rundt livene til fotografene - la oss anta det ikke går på livet løs...

Voksbagger og bikkjetabber

2010-04-27T17:03:00.005+02:00

* Veteranen Domke er kjent for sine bagger for røff og tung bruk - og priset deretter (foto fra "Manbagaholic"-bloggen).

Jada, som fotointeressert er oppmerksomheten rundt bæregreier en bieffekt.

Nå tenkte jeg å lufte en litt artig trend fra en veteran - amerikanske Domke. De er kjent for sine lett diskré, tjukke kanvas-bagger, populær hos pressefotografer. De siste årene har de vært objekt for en oppkjøpsrunde og eies for øyeblikket av Tiffen, som er fotoverdenen sin parallell til Biltema. I Norge blei importøren Interfoto så lei for et par år siden at de skjelte ut den nye eieren i en kunde-dm, og anbefalte Lowepro, som de satser på nå. Best utvalg for Domke i Skandinavia nå finnes hos Scandinavianphoto.no.

Nå har de nettopp introdusert en vri som de kaller "Waxwear". Som navnet sier er det snakk om voksbelagt kanvas.

Mest tydelig forskjell er i denne omtalen som nylig ble postet av en svært begeistret fyr (videoen inkluderer en overraskende sak og en "blooper" helt til slutt) - YouTube - The Domke F-803 Camera Bag Preview. Her er en video av samme F-803, men uten voks-preget.

Så, jeg klarer ikke å bestemme meg: Er det stilig, passer det til en røff stil eller blir det overtydelig, er det kunstig, en riktig videreutvikling eller er det en like overdrevet hype som det siste Mac-verket fra Apple (som også er med i en av videoene, dessverre)?

Velkommen NSO, det er ikke et øyeblikk for tidlig

2010-04-25T22:20:00.010+02:00

* Nyvalgt leder i NSO, Anne Karine Nymoen, har forventingene fra et stiftingsmøte på sine skuldre. Og 30-40 år med gode ønsker og intensjoner (Foto: Dag-Rune Z. Vollen)

- Har de ikke fått gjort det ennå?!?!? Det diskuterte vi jo som det eneste fornuftige for tredve år siden! Replikken kom på en bransjefest i it-bransjen tidligere i år. Den kom fra en av toppsjefene i den norske greina av en nord-amerikansk it-gigant. Han var aktiv i studentpolitikken på starten av åttitallet. Og replikken får stå som en ganske god oppsummering: At studentene i norsk høyere utdanning får én felles interesseorganisasjon på det politiske og sosiale feltet er ikke for tidlig.

Hos Facebook var det egen side viet til sammenslåingsmøtet til NSO. Der kunne lett lattermilde veteraner og andre lese formuleringen "Endelig kjem hendinga me alle har venta på - nokre i heile 10 år!". Og hendinga var for alle praktiske formål igang torsdag ettermiddag, da studentene døpte sin nye organisasjon.

Men mange har altså ventet mye lenger enn 10 år. Og sett i ettertid er jeg villig til å sette ganske mye på at historien vil summere det opp til spørsmålet: Hvorfor skjedde det ikke før?

Valla og fadderkø

For det var ikke bare i de nasjonale studentorganisasjonene på 80-tallet at dette var diskutert. I et møte i NSU i Sagveien i 1995 fortalte daværende nestleder i NTL Gerd Liv Valla at hun egentlig var overrasket over at en full sammenslåing ikke var foretatt ennå. Dette hadde de i hennes tid på midten av 70-tallet regnet som sannsynlig ville skje langt tidligere enn midten av nittiåra.. Jeg var da ansatt i NSU som konsulent i feltet U&H-saker. NSU hadde invitert den første akademikeren som kom til å bli LO-leder til besøk for å bedre dialogen mellom NSU og LO.

Dette var like før etableringen av Studentenes Landsforbund i april 1996. Og under dette Stiftingsmøte var det ikke rent få gjester fra fagrørsla og arbeidstakerorganisasjonene som var til stede. Og mange krevde fadderskap til den nye organisasjonen. Jeg var frivillig sekretariat under dette møtet, og jobbet med protokollen, noe som ga vidunderlig mye oversikt over det som skjedde under dette møtet. Og hvem som var der og brisket seg i glansen over å ha fått rett.

Kortlista til kritiske år

For det er så mange tidspunkt hvor det har skjedd store ting i samarbeidet mellom studentene på nasjonalt plan i Norge, som fint kunne ha ført til felles organisering på et tidligere tidspunkt. Grunnleggende premiss er studenteksplosjonen etter krigen, som ble kronet med SiO-direktør Kristian Ottosen og hans Distriktshøgskoler i 1968. Da var det ingen tvil om at det kom til å bli mer utdanning på flere steder i kongeriket. Kjepphesten til Ottosen var også at de nye høgskolene skulle ha det viktige akademiske prinsipp om forskningsbasert undervisning foretatt av aktive, forskerkompetent personale. Vi kom til å bli flere studenter. Det var ikke bare snakk om elever.

Bare se på De Utdanningssøkendes Kontaktutvalg (DUK), som ble startet av NSU-leder Ole Erik Yrvin på tidlig søttitall. Valla er nevnt. Eller når Samskipnadslova kom i 1985-86, og endret rollen til de nasjonale studentorganisasjonene drastisk. Kanskje er Stiftelsen Studenthuset som ble etablert i 1989 og først plassert i Sagveien 21 undervurdert som fenomen. Der etablerte de en del nødvendige praktiske felles funksjoner og utstrakt samtenking dukket opp da. Hvorfor tok det fire år fra Landsmøtet i DHL i 1992 bestemte at sammenslåing av studentorganisasjoner i prinsippet var en god idé? Jeg har tidligere skrevet litt mer om det som skjedde på tidlig 90-tall , flere detaljer er med der. Og tida etter StL '96 er beskrevet i sammenslåingsdokumentene til NSO.

Mens vi venter på StL sin versjon

Med andre ord, det var flere steder opp gjennom tida mulig, og diskusjonene har gått lenge om å få til én organisasjon. Jeg mener personlig at det har strandet på alt mulig rart, fra gamle tankesett og holdninger til manglende kjemi tillitsvalgte i mellom. Det mest imponerende er antagelig at de politiske og øvrig organisatoriske forutsetningene har vært her veldig lenge. En gang bør hele sammenslåingsperioden studeres under ett med organisasjonslære som perspektiv. Det hadde kunnet bidratt til en kokebok for hvordan slike prosesser kan lykkes. Eller ei.

Det blir derfor spennende på historiefronten da historieprosjektet til StL blir ferdig. Det ferdigstilles i disse dager, og ryktene forteller at det skal lanseres på en avslutningsfest for StL i starten av juni. Gøy å se hva som er tatt med, og garantert interessant hva som er utelatt. Jeg er litt spent, selv om jeg bare har fulgt med i tjue av disse åra.

Og sånn for ordens skyld: Når NSO endelig er her, gratulerer, gratulerer, gratulerer! Det var på tide!

Fy f*** for ei reim!

2010-04-01T15:03:00.008+02:00

* Jo, dette er en utfordring, som reklamebildet fra Sun-Sniper viser.

En leser av denne bloggen har minnet meg om noe som har irritert meg lenge, men som jeg ikke har funnet noen god løsning til. En tidligere kollega fulgte opp med å fortelle at han var i ferd med å sjekke ut mer rundt samme tema til et prosjekt han holdt på med, som blei mye mer omfattende enn han trodde var mulig.

Det er sjølsagt snakk om nakkerreim/bærereim, som er en nødvendighet for å bære og sikre kameraet når man er i travel aktivitet som fotograferende. Men det er noe prakk, ikke bare fordi det fort setter kameraet i veien når man ikke skal ta bilde, eller lar det være usikkert om man har den hengende over den ene skuldra aleine. For ikke å snakke om at reima er i veien når man skal ta et bilde hvor man ikke står eller er i knestående. Og den akutte faren for at den drar hue ned mellom knærne om man har med seg skikkelig utrustning.

Og det er jo ikke bare meg, flere kommer med ulike løsninger av både petter smart og carl i hodeløs-varianter. Søk på You Tube gir mange gode eksempler. Og noen mindre relevante. For dette temaet.

Tyske Sun-Sniper har sin løsning for reiming og den aktive fotografen som de viser her. Spesielt sikkerhetstråden er interessant, det er den samme detaljen som PacSafe (de leverer tjuverisikkert reiseutstyr, blant annet ryggsekknett) har i sine sikre kamerareimer.

Morsomt at de kan bygge dette ut til et fullt sett med opp til tre kamera, som antagelig må bæres i et bærereimsett, ellers hadde det blitt monstertungt. Nå tror jeg gjerne på at mannen bak er pressefotograf, men det er mulig at han tar den litt vel langt ut i denne filmsnutten jeg fant på presentasjonssidene til Sun-Sniper.

Norsk distributør av Sun-Sniper er Interfoto på Høvik.

Hva står på ønske- og prøvelista - foto i kjømda

2010-03-05T09:20:00.010+01:00

* Denne lekre saken fra Lowepro - Classified Sling - har plass til en mini-pc og et kamera med 300 mm-objektiv.

Jeg klager ikke over mangelen på greier å putte fotoutstyret i og får fraktet det rundt. Men det er sjølsagt områder mer bedringspotensial, etterhvert som interessene endrer seg. Eller når jeg faktisk klarer å slite ut noe etter noen års intens bruk.

Vanntette løsninger er en utfordring - Vi har et fuktig land, og ingenting tyder på at det blir mindre nedbør framover. Og med familie med feriehus langt ute i havgapet og med nye prosjekt i skauen så er dette en konkret utvikling for foto framover. En av fordelene med å gå for løsninger fra skikkelige leverandører som Lowepro og Think Tank er at det aller meste de tibyr av bagger og desslike har regn/støvtrekk. Men om de tåler en lett dusj, så er det laaaangt unna å tåle en tung regnskur.

En ny utfordring er endringer de gangene man må fly. Spesielt når man skal ta med seg mer fotoutstyr enn basis pluss *). Da må det mer solid innpakking til. Og de må tåle innsjekking ved gate for mindre regionale fly. To løsninger peker seg ut - Den åpenbare er de støt, støv og vanntette løsningene til Pelican/Stormcase (Pelican har kjøpt opp Stormcase).

Der finnes det også en billig løsning som blant annet clas ohlson forhandler. Men den kan vanskelig bæres, låsehaspene er ikke veldig gode og den kan ikke låses. Jeg har både fra Stormcase og den billige fra Clas Ohlson, som jeg bruker for sikker lagring og transport med bil. De egner seg dårlig for flyreiser. En stormcase av 2500 eller Pelicase 1510-typen er utstyrt med hjul og håndtak, og er helt tilpasset grensene for bagasje i flykabiner (unntatt rural-rutene til Widerø). Fordelen er at dersom man må sjekke inn disse koffertene, så kan de låses og fraktes relativt sikkert, og man vil ikke skade innholdet.

En flytende koffert er også en fordel. Men for å bære med seg utstyr i noe omfang og over noe ulendt terreng, så trengs det fortsatt en ryggsekk. Lowepro har en dryzone-løsning med et par løsninger. En av dem kalles rover, og ern en variant av en ryggsekk jeg ikke var imponert over. I vanntett utgaver er den faktisk blitt både trang og upraktisk. Den større utgaven er flyter og har godt med plass. Den er en østersløsning, som jeg ellers frabefaler på grunn av lav sikkehret. For Dryzone-sekkene er fordelen at trege glidelåser gjør det vanskelig å gripe inn uten at bæreren merker det. Sjøl om man er i storbyjungelen eller på Majorstua.
Jeg har også sansen for den dedikerte diagonal/slingbaggen lowepro har kommet med, og har enda mer sansen etter å sett denne Lowepro's Passport Sling-videoen. Etter et par gjennomsyn er det enklerer å konsentrere oppmerksomheten om baggen. Min gamle turistsekk er i ferd med å ryke, og da har jeg sett meg ut Lowepro Classified Sling 220 som arving (bilde over).

Så da har man noe å vurdere å få til å prøve i år. Og neste år kommer det sikkert nye ideer og nye produkter. Heldigvis.

*) Basis pluss er kamerahus, tre objektiv, blits, fjernutløser, blitskabel

Dette er siste planlagte posting i introduksjon til serien "Jakten på den perfekte fotobag". Framover vil jeg sporadisk dele erfaringer med fotoutstyr i praktisk bruk. For den som vil lese en mer sammenhengende bloggpost om temaet, anbefaler jeg "Carrying 101" av Thom Hogan. Mange erfaringer og gode anbefalinger der også - de fleste er jeg helt enig i. God lesning.

Og hvilken fotobæregreie bruker jeg?

2010-02-28T18:13:00.005+01:00

* Eksempel på vanlig fotosekk om du legger i någå attåt.

Jeg har i en serie med blogginnlegg fortalt litt om mine erfaringer om bæreutstyr til fotoutstyr. Inkludert et par klare frabefalinger, og et par anbefalinger - her skal jeg si noe om hva jeg gjør til dagen. Og til slutt hvordan det kan gjøres enkelt.

Utgangspunktet
Jeg har dessverre ikke én løsning. Det henger delvis sammen med at jeg gjerne har fotoapparater med meg overalt. I det minste mobilkameraet, som for øyeblikket er et Sony Ericsson w995. Det avløste mitt trofaste w890 som etter noen solide turer i betongen blei litt løs i fisken. Fordelen med SE er at Sony *kan* foto. Mobilen går alltid i en dedikert lomme, siden den ikke har eget linsevern. Disse lommene er av og til også fyllt opp med et vanlig kompaktkamera - for oversiktsbildene sin del.

Nå på vinterstid er det noe herk å sose rundt utendørs. God plass til alt tilleggsdillet, og utstyret bør tåle snø og være god og stabil under glatte forhold. Berganssekken av typen over er valget da, en dagstursekk med plass til pc (i egen neoprenlomme), og basalt utstyr i wraps (som disse Op/Tech Wraps) eller i en kamerainnsats jeg har tatt fra en gammal bag. Dette beskytter utstyret mot støt, vann og skitt, og baggen signalerer ikke at det er dyrt utstyr i den. Og en ryggsekk er vanskelig å stjele. Og om jeg ikke trenger min venn D300, så tar jeg ut hele innsatsen og henger den på en knagg til neste bruk.

Jeg fotograferer under forskjellige forhold, og tar den bag-en som høver seg. Det vil si at jeg av og til bruker en gammel Lowepro Lynx 160, som er en utgått modell for smør-og-brød-fotografering (basisutstyr: Kamerahus, 1-2 objektiv og blits). Den er etter rundt ti års bruk begynt å bli litt slitt. Den er på vei til å bli erstattet av noe fra Domke, de skal det en god del til før de blir slitt ut. I fjor skaffet jeg også en snutebag for korte turer. Jeg var nysgjerrig om det fungerte for de gangene jeg bare skal ha med et objektiv for å se hva jeg finner og tar bilde av. Pop-out-modellen Digital Holster 40 jeg fant fra Think Tank var over all forventing.

Til reiser bruker jeg bunnsolide og rommelige Lowepro Fastpack 350 heimefra til reisemål. Plass til pc, og kamera med 70-200 fast montert. Den har sikker sidetilgang slik at kamera kan plukkes fram uten at ryggsekken må av, og svært enkelt å åpen og vise fram alt innhold i sikkerhetskontrollen rundt om. Det siste blir det bare mer og mer av, og jeg vektlegger dette når jeg ska handle utstyr.

Framme på reisemålet skifter jeg som regel over til en lettere sekk av sling-/diagonalbagtypen. Resten av kamera-/pc-utstyr går i safe på hotellrommet, mens reisesekken sikres i et pacsafe-nett. Dette alternerer når det ikke er safe på rommet, da netter jeg inn bag-en og setter den i resepsjonen. Jeg bruker TSA-hengelåser, slik at den typen sikkerhetspersonell kan sjekke innhold i sekken om de må, uten å ødelegge nettet.

Helt enkelt. Helt oppsummert.

Må det være så komplisert? Nei, heldigvis ikke. Det basale er å ha en god ryggsekk til å frakte alt i, inkludert pc for etterbehandling og backup. I tillegg en diskret lettere slingbag , ryggsekk eller skulderbag for s&b-fotografering. Det viktigste er å ta bilder så ofte det høver seg.

Gode norskinger er rustet selv for korte turer, så det er en god ide å skaffe en enkel snutebag - for øyeblikket er Think Tank Digital Holster den beste serien. Men jeg har sett at LowePro under siste foto-PMA viste fram en spennende serie snutebagger med komfortabel bæreordning og raskere uthenting av kamera.

Lowepro importeres av pr-foto.no. Think Tank har sin hovedforhandler hos fotovideo.no, mens Domke kan handles hos DDMR.no (Det digitale mørkerom). PacSafe forhandles av outdoorstore.no. Op/Tech forhandles av www.atphototech.se. Bildene er fra produsentsidene.

Inspirerende foto langt nord

2010-02-26T21:51:00.002+01:00

* Isbjørner er nysgjerrige, som dette bildet jeg hentet fra Wikimedia commons bekrefter (CCSA3: US Navy)

Har skrevet litt om utstyrsvalg rundt foto i det siste, men det viktige er jo hva man skal fotografere. Inspirasjon er viktig, og dette web-stedet drevet av Hilde Falun Strøm, som jobber med friluftsguiding på Svalbard, er et eksempel for stor inspirasjon.

Så, da er det bare å komme seg dit...

Twitter som leseliste, åpenhetsliste, artikkelsamling

2010-02-24T23:57:00.005+01:00

* På twitter kan man følge kildene til mine skriverier - og av og til min humor...

- Hva skal man bruke Twitter til? Ikke bare nybegynnere i det sosiale nettverket tvitrer i vei om det. Man er av og til fristet til å tenke at "om man må spørre"...men det er helt feil. For det er ingen "rett" måte å bruke sosiale digitale nettverk, av den enkle grunn at folk heldigvis er forskjellige. Man må leve med at folk lever risikofyllt og virusinfisert i applikasjonstullet i Facebook. Eller at det spitres (spammes) på twitter. Eller at giganten Google gjør rare eksperiment med sosiale nettverk...Her er et blogginnlegg som utbroderer mer om hvorfor Twitter – her er 4 grunner til at jeg er hekta.

For meg, som nyhetsjunkie (og dermed har ganske snodige og støyfulle web- og mediedager så lenge det er skirenn over i Canada), er twitter et sted å finne nyheter. Og dele nyheter. Og høre hva som er nytt, og hva som er gpp - nf. Men det er også et praktisk sted å legge og dele leselisten og artikkelsamlingen over ting man er interessert i og bruker -bare følg meg her (askdrz) på Twitter.

Jeg bruker tre snarveiverktøy (og web-leserne Opera eller Firefox) for å dele og høste via Twitter. Java-snutt-snarveiene er "twitt.it!" og Twiit. Disse ligger i verktøylinja (du kan dra og slippe lenkene fra denne posten til verktøylinja direkte) både i Opera og Firefox **). I tillegg bruker jeg twitter-verktøyet for Outlook *) som kalles TwInbox.

Slik kan det gjøres
Når jeg finner en artikkel som er interessant mens jeg surfer rundt, deler jeg den med "tweet this", etter å ha sjekket at ingen jeg allerede følger har tvitret den med "Twiit". I de tilfellene retvitrer jeg sjølsagt den fra den jeg følger. Man er da twøflig. TwInBox er installert og satt opp i min Outlook slik at alle tvitringer fra de jeg følger, inkludert meg sjæl, kommer inn og sorteres i egne mapper. Dette er viktig, om man legger den i standardmappen for nye meldinger i Outlook (Inbox/Innboks) skal man ikke følge mange før man drukner sin egen innboks i meldinger.

Hemmeligheten for å finne nytte og oversikt i denne strømmen av nyttig og sprøyt, ligger i å utnytte søkefunksjonen i Outlook (kom som plugin "LookOut" i Outlook 2003, integrert som Windows Desktop Search i Outlook 2007 (og seinere i Vista og Windows 7)). Generelt kan man søke etter alt mulig fra søkevinduet i Outlook, inkludert enhver yttring fra Twitter. Siden Outlook også samler alle pressemeldinger, nyhetslister osb. jeg abonnerer på, bruker jeg denne søkefunksjonen som kildesøk i min jobb til dagen. Anslagene kan fort bli mange (jeg følger 700 stykker på Twitter, og har rundt 2800 nye tvitringer om dagen), og her kommer min vri til fulle: Siden mine egne tvitringer - med mine anbefalte artikler og leseverdigheter - ligger i "min" mappe i TwInBox-folderen, har jeg ett sted for å finne alle sammen. De er søkbare, og arkivérbare. Og de er også åpne for alle som vil se hva jeg baserer mine skriverier på. Og det er et sjølstendig poeng for meg.

TwInBox støtter også tvitringer og re-tvitringer fra Outlook, om man velger den formen. Og i Outlook 2010, som kommer i Office 2010 denne våren, er integrasjonen mot alle sosiale nettverk enda bedre utviklet :-)

For tips om flere snarveier til deling og raskere bruk av sosiale nettverk via web-leseren har jeg flere tips i blogg-saken Del så det svir....

Og på et seinere tidspunkt kommer det en blogging om hvordan bruke favorittmapper for enda mer effektiv Outlook-bruk. :-)

*) Det finnes også en slik plug-in for de som bruker Lotus Notes, men etter snart ti år som Notes-bruker foretrekker jeg heller rotfylling utført rektalt enn noen flere grunner til å måtte bruke Notes...
**) Internet Explorer 8 har sin egen løsning gjennom "akselleratorer", men den mangler noe eleganse.

Lovende fotoryggsekk fra Tenba

2010-02-16T19:24:00.004+01:00

* En turryggsekk for fotoutstyr med et nesten glimrende sikkerhetsgrep.

En nyhetsmelding fra Tenba fanget oppmerksomheten min i dag. De annonserer en lettvektsryggsekk med et spennende sikkerhetsgrep - Tenba Lightweight Photo Backpack Shootout Collection.

Oppgitt vekt på 1,3 kilo, masse lommer med gjennomsiktig lokk og plass til en mini-pc/ultrabærbar. Joda, de har trigget geek-ene som ser etter tursekk her. Det er kamerainnlegget som er det mest spennende. Her kan man enten ha hele denne saken vridd ut fra ryggen, og ha vanlig tilgang. Eller man kan snu den, og få tilgang via et lokk i ryggen til sekken. Smart. Hele innlegget kan lempes ut slik at sekken kan brukes som en vanlig tursekk med klær og sånne kjedeligheter. Hengelåser kan hektes på glidelåsene i front eller rygg for ekstra sikkerhet.

Det virker som en god idé. Dessverre ser det ikke ut til at man kan få tilgang til sekken via rygglokket uten å ta av seg hele sekken. Det betyr plunder og ekstra tid, og selvsagt noe dritt om det er...vel, møkkete grunn. Om det hadde vært mulig å svinge sekken rundt via magebeltet, og bare vippe den ned mot hofta hadde det vært bra. Siden det ikke går an, og det er en formidabel designet magebelt og beltespenne, mistenker jeg dårlige materialer eller utføring. Og da mister jeg troa på materialene i resten av sekken også, dessverre. Bedre innpassing av en liten pc hadde også vært glimrende. Prisen er 154 dollar, noe som med norsk db og moms skulle bli omtrent 1500 kroner. Det er i overkant.

Utrygg som en østers

Jeg liker ikke fotoryggsekker med østersdesign ("clamshell"-eksempel fra Think Tank her). Grunnen er at de er upraktiske i bruk, kan bety noe ordentlig griseri fordi de må settes ned på alle mulige underlag for å gjøre de enkleste ting (støv og dritt er snart det eneste problemet man har igjen med digitalfoto, og det ikke gøy å aktivt måtte oppsøke det...) og sikkerheten er elendig.

Med lav sikkerhet mener jeg ikke bare det at klåfingre kan åpne og hente ut utstyr ubemerket fra en slik sekk. Og det gjelder i ikke veldig tette folkesamlinger også. Om man skal åpne en østerssekk når det regner og blåser, eksponeres alt utstyret for drittværet. Eller utstyr står i fare for å falle ut. Men sjølsagt, skulderbagger er enda verre når det kommer til fare for å bli frastjålet utstyr.

En bedre løsning er det for øyeblikket Lowepro som har. De har en Flipside-serie med slanke fotoryggsekker med åpning i ryggen. De har også kommet med en Classified Sling-serie, hvor sideåpning med treg glidelås ivertar sikkerheten, sammen med diskret design - Classified ser ikke ut som fotobagger. Mer klassiske ryggsekker med god og forholdsvis sikker sideåpning er Fastpack med to reimer, og Slingshot med diagonalreim fra samme produsent.

Tenba har ikke norsk distributør, men lowepro har pr-foto.no som distributør. Think Tank har Fotovideo.no som hovedleverandør. Bildene er reklamebilder fra Tenba.

En enkel fotobagløsning - med så schwær tilleggsmulighet du ønsker

2010-02-10T23:49:00.006+01:00

* Dette er en av de beste og mest fleksible kjøpene jeg har gjort i fotobag-sjangeren -Think Tank Digital Holster 40.

Foto og Video i Oslo er sannsynligvis den beste fotosjappa i Norge, og denne uka har de salg. Symptomatisk nok er det lagersalg etter Foto Knudsen Pro-butikken, ne Oslo Kameraservice, som selges ut. Foto Knudsen la inn årene for denne butikken for to uker sia. Den forrige beste butikken i Norge får en nennsom avslutning og behandling og fotointeresserte kan strømme til.

Men det er et godkjøpet i dette salget jeg vil anbefale i serien min av tips og synspunkter til oppbevaring og bæring av fotoutstyr (og litt til). Det er et Think Tank Digital Holster 40. Dette er i utgangspunktet en snutebag og som kan hektes i belte som beltebag. Den er beregnet for et digitalt speilrefleks med en standardzoom, eller et profesjonelt kort fastobjektiv (105 mm eller mindre med lysstyrke 2,8 eller bedre) med solblender montert.

Den har uten videre plass til batterigrep i tillegg, men det geniale er at den kan utvides nedover - en glidelås gir utvider baggen nedover. Da er det plass til en større fasttele som 300 mm f:4, eller en 70-200 f: 2,8. Den siste må ha reversert solblender ( i Nikon sin versjon, ihvertfall), men den kan ha telekonverter 1,4 og 1,7 (TC-14 eller TC-17) montert. I tillegg har baggen regntrekk, og en snedig lomme under lokket for oppbevaring av for eksempel et filter og objektivklut.

For å unngå å få skrapt opp baksiden/skjermen til kameraet er det en polstret flapp som legges over kamerater med plass til kamerareima over før topplokket legges i. Lokket er festet i forkant av baggen, slik at det skal litt til å hente ut kamera ubemerket. I tillegg til en bærehåndreim på toppen er det også plass til visittkort eller annen id i en gjennomsiktig lomme. Materialvalget og sømmene til alle Think Tank-produkter jeg har vært borti er eksepsjonelt bra.

Minimert rigget
Baggen er passe stor, passe diskret og en yndling når jeg bare skal ut og myse og se hva som egner seg å avbildes. Med et godt kompaktkamera for oversiktsbilder og en god tele i denne baggen er tur- eller turist-oppsettet slanket til et passe minimum. Den er behagelig å bære i reim, og har et kroppsvennlig design selv på lengre turer.

Svakhetene til Digital Holster er at den på utsiden kun har en liten lomme for ymse småting. Der kan godt regntrekket ligge, den kan fort ta irriterende plass i lomma den ligger i på innsida som standard. Fire ringer gir mulighet for å bære den på magen med et eget skuldersett - som en annen baby-bag (grøss!). Men jeg kunne tenkt meg en mulighet til å hekte på en ekstra liten objektiv- eller flaskebag på selve baggen. Den har nemlig egen skulderreim av den gode sorten.

En av de største fordelene Think Tank-baggene har er at de ikke er overpolstrete. Dette er et problem som gjør at hovedkonkurrenten Lowepro faller helt igjennom. Think Tank er heller ikke helt uten polstring, noe som gjør den bedre enn originale kameraomslag/snutebag.

...eller maksimalt
I en større sammenheng, det vil si den som vil utvide denne til en del av et belteopplegg, så kan dette hentes fullt ut fra Think Tank. Ulempen er at deres objektivkogger er for dårlig vernet fra toppen, og beltene deres har en tendens til å gli - både rundt og opp (sikkert ned også, om man har det kroppsnittet). Det beste beltet kommer fra Lowepro, som også har bedre objektivkogger. Det ser til gjengjeld ut som et styrkebelte, og det kan virke litt voldsomt. Den beste løsningen jeg har...eh, sett.. (neida, har et slikt :-) ) er et nyere militært belte som selges fra de som selger svensk, militært overskuddsmateriell. Disse godt polstrete beltene har rikelig med støtte og man kan fint hekte på alt som påhektes kan av proft utstyr.

Om man vil holde seg til ren fotooppsett, er det beste oppsettet Lowepro belte og objektivkogger, men kamerahus, objektivkogger for hurtigskifte og ymse-dingser-og-slikt belteveske fra Think Tank. Både Vanguard, Tamrac og Case Logic har enheter som ligner i design, men de har alle kvalitetssvakheter (søm, glidelås, polstring, materialer). Men de er billige, og du får det du betaler for....

Del så det svir....

2010-01-28T00:09:00.003+01:00

* Gjør hverdagen lettere når man soser rundt og prøver å være digital og sosial ...

... ihvertfall i tastaturet. Et poeng med sosiale medier/nettverk er at man kan dele det man finner interessant med andre i samme nettverk, delta i "hvaskjer'a"-praten, og finne ut hva andre mener om dette og hint. Og etterhvert som vi lever mer og mer med web-leseren som ramme for aktiviten så blir det behov for å gjøre deling og lignende dagligdagse aktiviteter enklere.

For oss som bruker flere web-utforskere var en av de mest interessante nyhetene i Internet Explorer 8 i fjor at det kom akselleratorer. Dette var små snutter som gjorde søk, deling, oppslag og sånt enklere. Installer en slik sak fra ressurssidene til IE, og venstreklikk i IE-web-utforskeren ble meningsfull igjen.

For Firefox, Opera og Chrome (og andre web-utforskere i fanklubben rundt Java*) har nettopp slike små javasnutter vært tilgjengelig i åravis. "Bookmarklets" som de heter på engelsk er enda bedre og raskere i bruk i disse utforskerne, og de kan gjøre hverdagen effektiv.

Nå sist har jeg brukt de jeg finner her Bookmarklets | myopiclunacy.com som utgangspunkt. BlogThis lager en lenke til en web-side og putter den inn i redigeringsprogrammet til blogger/blogspot. Gmail This sender sia som en e-post via Gmail (...). Twiit lager en kortlenke og putter den inn i en Twitterdialogboks med sidetittel som overskrift og rom (stort sett) for din kommentar, mens Wiki Search gjør et oppslag i Wikipedia (som er innebygd i Opera). Det finnes også en TwitterReactions-snutt hos Jesse’s Bookmarklets Site, hvor det sjekkes hva som sies/kommenteres/allerede er delt ut om en webside. I det store og hele er de ganske sjølforklarende.

Disse aktiveres med at man drar og slipper lenka på verktøylinja for favoritter eller web-snarveier. Disse Javasnuttene fungerte fint sist gang jeg sjekket dem, uten at de gjorde noe jeg fant som usikre kall. Det er en god forholdsregel å ha et skikkelig sikkerhetsprogram installert for sikkerhets skyld. Antivirus er ikke nok for den aktive web-bruker, om det nå er windows eller Mac som brukes (det er en grunn til at antivirusprogrammer er gratis tilgjengelig overalt...). De fungerer ikke i IE.

Facebook har en egen deleknapp for facebook (ligger under Notes/Notater-fanen, til høyre sist gang jeg sjekket. Wordpress har også en egen tilsvarende bloggsnutt liggende under sine hjelpesider for "blogg gjeldende side".

Nehei, jag gillar inte din fotobagg...bomkjøp & slikt...

2010-01-24T19:16:00.011+01:00

* God ide, men en "pain in the back" etter kun kort tid...Tamrac Velocity 7.

Jeg har skrevet litt om bæreutstyr for fotografen/digitalfotografen *) i noen postinger her i det siste. Et par tilbakemeldinger har vært at det ville vært interessant å få vite om noen reale bomkjøp. Og her kommer noen slike, noen har jeg faktisk eid, noen har jeg prøvd og returnert.

Først ute en designidé som viste seg helt ubrukelig. Tamrac 5747 Velocity 7 ble valgt for diagonalbagg/slingreimløsninga. Jeg foretrekker slike bagger for lett pakking når jeg skal vandre og fotografere i turistfeller, byer eller områder hvor risikoen er stor. Rask tilgang og lett vekt er viktig når man vandrer gatelangs i timevis.

Velocity 7 hadde plass til basalt utstyr pluss blits og småsaker. Men tynn reim gjør det ubehagelig å bære sjøl små mengder utstyr over noe tid (et kvarter eller noe...). Åpningen var plassert såpass høy at selv om baggen var tilgjengelig for åpning med å svinge den fram under armen så lå den omtrent under haka. Og det gjør at det blir et kav uten like å få kameraet opp, med mindre man har svært korte armer eller har et par ekstra ledd på armen **). Om skulderreima løses lenger ut, har man ikke en ryggbagg, men en rumpetaske. Og der finnes det bedre alternativer.

Bildet over er slik min variant så ut. Den er nå rebuffet av Tamrac til svart-grå sak, som kjennetegnes ved at frontglidelåsen ligger i en surmulende bue. Og det sutres sannelig nok som det er rundtom, jeg ville styrt klar av en slik bag.

En av de siste baggene jeg skaffet var en en sak fra Cullmann, mest kjent for sine stativer. Men når favorittbaggen ryker i Hong Kong, så er det hell i uhell: Shopping i Hong Kong er forferdelig, grusomt morsomt ***). Her var det kombinasjonsbag kalt Trento photo daypack IT med skulderrem, ryggsekkreim og reimer som kunne krysskoples slik at den blir en sling-bag.

Trento har smart organisering av innmat, med mulighet for å vri fotoinnmaten slik at fotoutstyret kan tas ut via siden, og en egen lomme for bærbar pc opp til 15 tommer. Sidelommen er stor nok til en vannflaske, og frontlomma har plass til et passe utvalg småting. Fotoinnlegget må stå på høykant om man har pro-speilrefleks, eller semi-pro med batteripakke.

Alt i alt en stilig sak, fornuftig organisert og godt polstret innmat. Så hva er bom? Det er for spinkle detaljer: Glidelåshempene er tynne, lar seg ikke sikre og bøyer seg lett, og etter noen dagers bruk gikk det ene festet til skulderreima fløyten. Plagsomt og irriterende, for ellers er dette en nydelig og gjennomtenkt sak.

Jeg har også prøvd Kata sine bagger, under tvil, først og fremst fordi de ofte liker å bruke kjip plast og neopren som byggmaterialer. Vi veit, om vi har dykkersertifikat eller ei, at noen kler neopren bedre enn andre. Og realt fotoutstyr har ikke de formene ****). Kata har imidlertid en Kata 3 in 1-bagg som kan lastes tungt som en vanlig ryggsekk, og som kan endres til slingbag med å endre reimkopling. Ulempen er fargevalget på utsiden, og at sikkerhetskoplingene til ytterrommet ikke er bedre beskyttet. Jeg synes også polstringen er i tynneste laget.

En kommentar til: Kata står forøvrig bak National Geographic-seriene med bagger i grønn og svart kanvas. Styr klar av disse overprisete NG-greiene, de hyler og skriker "dyrt fotoutstyr/masse penger". Dessuten er ikke knappene eller velcro-løsningene solide nok, selv om dette er gjort litt bedre på den nye, svarte serien. Om man ønsker kanvas for det tøffe og rustikke uttrykket, så bør man heller se på Domke. Men NG-bladet er fortsatt bra og inspirerende for den fotointeresserte.

Etterhvert vil jeg komme med en oppsummering om hva jeg vektlegger når jeg handler meg bæreutstyr for mine mest fleksible venner :-) - forhåpentligvis slik at andre finner fram i denne jungelen.

*) Digitalfotografen er den lykkelig fotografen med digital film, og ofte har med seg pc ¤) eller mac.
**) Også et kjent motargument mot å mekke (eie) franske biler.
***) Uhyggelig og skremmende gøy, altså...
****) Er det en 70-200 du har påmontert, eller er du bare glad for å se meg?

¤) Som andre fotografer, bare mer nedlesset...

Bagger skal komme, bagger skal henrulle...

2010-01-22T13:34:00.001+01:00

* Tar det meste - Lowepro Stealth Reporter 650 AW - var den siste store fotobaggen jeg kjøpte.

Eller "memories of photobags passed". Man blir litt lyrisk når det gjelder omtalen av disse trofaste reisepartnerne som har fulgt deg nesten uten å kny fra kontinent til kontinent og land til land. Tenkte å skrive litt om noen løsninger for å transportere fotoutstyr jeg har prøvd opp gjennom årene, og som jeg ikke finner norske omtaler av på web.

Forutsetninger for de jeg omtaler her er at de er base-løsninger: Dette er dem som skal brukes for å bære det man trenger for å jobbe, fotografere og nyte litt sølle fritid på reise hjemmefra til dit du skal. Og det skal være mulig å ta med på fly som handbagasje. Når jeg er framme, laster jeg som regel om til litt mer komfy oppsett.

La oss starte med den som definitivt leder når det kommer til plass. Der nådde jeg foreløpig toppen med en lowepro stealth reporter 650aw . Denne serien av proffe bagger kombinerer diskret design med en type brukervennlighet journalister er glad i. Den er revampet og kommer nå i en serie hvor "D" er lagt til modellnummeret, og orange detaljer pynter opp (...). Dette er en bag som tar vanvittige mengder utstyr. Basis+ er med to kamerahus, to teler, to spesialobjektiv (fisheye og macro) og to smør- og brød-objektiv *), blits, pc, batteriladere, batteri, pda, notisblokk, penner, backuplager, stativ, sokkeskift, klarte jeg å topplaste den til 21 kilo. Det er altfor tungt, sjølsagt, men den maktet det uten å gi etter på noen punkter.

Dette er en skulderbag godt polstret skulderreim og med handreim. I tillegg er det feste for belte og ryggsekkreimer ("shoulder harness"). Selv med ordinær basis pakking er man inne på 10-12 kilo, med hus med batterigrep og objektiv, en tele og et par objektiver samt pc og ladere. Da er den til å leve med, men ikke noe man er lykkelig over å gå rundt med i mange timene.

Dette var den siste store skulderbag-en jeg har hatt. For det blir for enkelt å fylle den for full, og da blir den en prest og en plage framfor en hjelp. I tillegg til ergonomi er det også sikkerhet, en skulderbag kan falle av en skulder og gi ømfintlig utstyr bank. Og selv om en tung bag ikke er enkel å stjele, kan skadene som følger av forsøket være ille nok. Han jeg solgte den til ga meg tilbakemelding etter noen måneder at han var storfornøyd med go'kjøpet, så jeg håper han ikke var like lett fristet som meg...

Ryggsekker er et sikkert og behagelig valg, og etter Stealth Reporteren (SR650) forsøkte jeg først en Domke-ryggsekk, Domke OutPack Photo Backpack som kort og godt blei for stor. Den var også designet for romfart: Med samme pakking som maksimalt i SR 650 følte jeg at den artet seg som ryggsekken til en astronaut på månelanding. Ikke særlig elegant i norsk skogrikt lende, og kun egnet på fly med mye godsnakk med flyvertene. Til gjengjeld er det et av de raskeste salgene noensinne, Domke er et kvalitetsmerke med mange tilhengere.

En bedre egnet sekk var Lowepro Compurover AW, som blei den neste utvalgte. CompuRoveren har en liten fotobag nederst, et rom for nødvendigheter i rommet over og en lomme for en pc med det jeg tror er 17-tommer widescreen. Schwæær pc, iallefall. Skilleplaten/"Golvet" mellom øvre og nedre del av sekken kunne fjernes, og den polstrete kamerainnsatsen kunne tas ut. Slik kunne man få en pc-ryggsekk med stort forrom.

Fleksibiliteten er med andre ord imponerende. Kamerainnsatsen har plass til et hus med objektiv, to-tre objektiver (avhengig av om det er med en tele eller ei) og blits. I nødvendighetsrommet gikk stort sett ladere, batterier, filtere, minnekort og sånt. Lommer i hele frontomtådet ble brukt til alle småting, inkludert hurtig tilgang til flybilletter. Stativfesteordningen til denne baggen er veldig fleksibelt og tålte helt fint å være mellomlager for flaske eller aviser. Reimene var både polstret og figurformet, og hadde sekken hatt skikkelige luftekanaler på ryggen kunne den vært super å bære (dette skal være rettet opp i nyere modeller). Standard pakket veies den inn på rundt 10 kilo, men smekkfull kunne den dra 15 kilo.

Nedsiden var spesielt at rommet mellom øvre og nedre del var for svakt, noe som gjorde at det ofte ség ned i fotorommet. Dette var spesielt kjelkete når man skulle ha tak i fotoapparatet i en håndvending, det blei noe plunder uten like. Spesielt når dette skjedde i radarskanning på flyplasser var det...plagsomt. Ute i felt var det nesten verre, fordi balansen i sekken blir så feil at den ikke kan stå oppreist uten støtte. Når man skal ha tak i noe i fotobagbunnen, detter den over i nærmeste søleplett. Sammen med bæreordningen gjør det sekken lite egnet i jobbsammenheng og ved flyreiser. Men som fleksibel tursekk er den helt konge.

CompuRoveren blei bytta ut med en ny Lowepro. For øyeblikket, det vil si det siste to årene **), har jeg brukt Lowepro Fastpack 350 som base. Om lag samme lastekapasitet som CompuRoveren, men med hurtigtilgang til fotoapparat fra siden og med skikkelig lufteordning i ryggen har den fulgt meg kloden rundt halvannen gang. Og til masse steder i mellomtida.

Bildene er fra produsentene. Norsk distributør av Lowepro er pr-foto, http://pr-foto.no. Domke har ikke norsk representant for tida.

*) Anglisisme, dette betegner objektivet man bruker mest og sånn til hverdags - smør- og brødmaten, altså.

**) Tida går fort når man har det gøy :-)

Spiller den digitale filmen noen rolle?

2010-01-20T20:36:00.000+01:00

* Verdt å ta med på tur - og verdt litt ekstra pris.

Ut på tur et halvår innebar noe kjøp på forhånd *). En av de viktigste var den digitale filmen, minnekortet, hvor jeg kjøpte et til av typen som er avbildet: SanDisk Extreme III CompactFlash 8 GB 30 MB/sec. Litt omtale av SDHC-varianten finnes her: the right SD card for your camera.

Det kan virke litt i overkant med et raskt minnekort, og spesielt et fra Sandisk, som ikke er blant de rimeligste merkene. Men etter noen år som bruker av digital film har jeg skaffet meg noen erfaringer - blant annet at det å kjøpe billige minnekort kan bli dyrt. Og ja, det innebærer at bilder har forsvunnet helt (jeg har blant annet dårlig erfaring med de billigste til Kingston). Det verste er imidlertid at med større bildebrikke i digitalkameraet så blir bildedataene store filer. Og med et treigt minnekort så mister du bilder som skulle vært tatt - som du misset mens minnekortet laaaangsomt blei fyllt opp.

Og her kommer rasjonaliteten inn: Et billig og slapt minnekort betyr fare for bildetap ikke bare etter at bildet er tatt. Men blinkskudd og verdifulle øyeblikk mistes også der og da. Hva er det verdt for deg? La oss si det sånn: Det er mer enn et par hundrelapper spart på minnekortet...

Jeg kjøpte det første Sandisk-kortet et drøyt halvår før dro avgårde. Det nyeste kjøpte jeg like før jeg dro **). Det var ikke bare for å ha et minnekort i reserve. Jeg var også dansende, glødende fornøyd med hvor enkelt det var å ta bilder med kortet. Når det gjelder alternativet, som var Extreme IV, så var ikke forskjellen stor nok i hastighet, og jeg gikk for det velprøvde.

For det spiller en rolle, og det gjør en forskjell.

*) De fleste gjort underveis, sjølsagt - ingen grunn til å ta med seg mye når man reiser langt med fly...

**) Minnekort er ikke spesielt dyrt i Norge.

Jakten på den perfekte fotobagg

2010-01-18T13:43:00.002+01:00

* Ærre rekti' av meg å kjøpe denna sekken?

Det er ting som er helt uforståelig med kvinnelige venner - eller hos ei partner (i motsetning til det daglige lett uforståelige, sjølsagt...). Det er deres forhold til sko, og spesielt mengdene av dem. Ei jeg kjenner hadde fyllt hulrommet under golvet i gangen sin med sko. Og jeg tror dette hulrommet dekte hele leiligheten etter mengdene av sko som var der. Spør ikke meg hvordan det var mulig å hente ut rett sko til rett høve. Uforståelig, som sagt.

Men av og til slår man seg sjøl litt på kjeften. Og for den som er glad i å fotografere. Ofte. Veldig ofte. Så blir jakten på den optimale greia å ha dem i noe man bruker både tid og ikke så reint lite pekuniære utlegg til. Og det tar ikke slutt, fordi det hele tiden kommer nye, gode designideer for fotobagger som må prøves. Heldigvis...

Etter noen år finner man sjølsagt visse grunnregler: For eksempel at en skulderbag er ubrukelig å bære langt og med mye i. Skulderbagger skal være små, og brukes aldri i områder med mye folk (sikkerhet mot skade og tjuveri). S-formet ryggsekkreimer er viktigere enn tjukk polstring. Diagonal-/slingbagg er rett kompromiss mellom sikkerhet og tilgjengelighet til utstyret på reise og i byer. Praktisk som det er med beltevesker og fullt rigget fotovest, så er både hvordan det ser ut og det faktum at man er blitt rundt en halvmeter breiere på midten kilde til vittigheter fra en ubarmhjertig verden. Med wraps kan alle gode sekker gjøres om til en god fotobagg. Osb.

Men hjelper det å stille seg sjæl kritiske spørsmål? Jepp, men så kommer det et snasent tilbud på noe helt nytt som ikke er prøvd før. For eksempel prøvde jeg den avbilda saken med basalt fotoutstyr (kamera, smør-og brød-portrettobjektiv og blits) under fotomessa på Lillestrøm på fredag, og med et tilbud det var for dumt å si nei til blei det en Rotation 360 fra Think Tank Photo på meg. Om det er interesse, skriver jeg en omtale av erfaringene sånn ved grunnlovsleite, tenker jeg.

Til gjengjeld klarte jeg å stå imot en slik en, som Interfoto hadde på sin stand. Så om kronisk fotobag-shopping var sykelig, kan det kureres. Heldigvis kan jeg slutte når jeg vil...

Foto - diskresjon kreves på vegne av dyrebart utstyr

2010-01-10T23:54:00.006+01:00

* Bør vurderes for den som skal ut og reise - om det nå er hele eller halve kloden rundt, eller ut i storbyen.

Blei litt inspirert av denne nyheten fra Lowepro - Passport Sling. Det er snakk om en fotobag som ikke skal se ut som en fotobag. Og det er ikke å kimse av å tenke litt preventivt, for det skorter ikke på at folk drar med seg dyrt fotoutstyr til odde steder i verden med lommetjuver og denslags *).

Lowepro gjør ikke noe veldig revolusjonerende når det kommer til idé, men designen er spennende. Spesielt at det skal være enkelt å flatpakke en bag som skal ha bra med plass for basalt turistreiseutstyr.

Alle favorittbagger eller ryggsekker kan endres til et trygt sted for fotoutstyr. Stikkordet er noe som kan beskytte mot støt og støv. I sling-baggen til Lowebro bruker de en løs løsning tilpasset hus og objektiv, som kan tas ut av sling'en når baggen skal pakkes flatt. Et annet alternativ er såkalte wraps, eller polstrete omslag av denne typen. Et sett av sånn rundt favoritthus med favorittobjektiv og kanskje et objektiv til og kompaktkamera så kommer man langt.

Jeg har selv brukt en sling-bag av samme type som den svarte her (min har litt mer farger) de siste ti årene, og den har trofast blitt sydd og fikset når sømmer og slik har gått åt skogen. Jeg liker godt slike bagger, fordi det er mulig å raskt få tak i fotoutstyret som ligger trygt pakket inn. Det er bare å svinge baggen under armen og fortsatt ha bag og utstyr trygt nær deg. Fotoutstyret ligger sjølsagt i wraps, eller i neopren-vesker (nyttig for å skille mellom ulike objektiver med fingrene uten å miste fordelen det er å flatpakke slikt reiseutstyr.

Sjølsagt er det en fare for at en virkelig bevisst kjeltring vil vite at den anonyme baggen i mengden faktisk er en fotobag. Lowepro har et kjent merke, og det er diskret synlig på skuldereemment til denne sling-en. De har ikke fordelen som gjelder baggene fra Domke. De er de nest dyreste fotobaggene i verden (etter Billingham) - og er populær for den som veit at tjukk kanvas og enkle metallkarabinkroker kan selges dyrt for den som ser kvaliteten i dem (jada, klart jeg har....).

På den annen side, da veit du også at du blir robbet av en seriøs og profesjonell utøver. Og ingen av oss liker å omgås amatører når det blir alvor...

*) Bogstadveien og bortover der, for eksempel

Der sola kommer på besøk en gang i året

2009-12-21T13:52:00.001+01:00

* Den store lysfesten jul har fulgt mennesket i årtusener (bildet av inngangen til Newgrange, Wikimedia Commons lisensiert CCA-SA 3.0, av Ori~).

Jeg har fått noen spørsmål rundt merknaden rundt julefeiring som jeg skrev i en tidligere posting. Grunnen er at jeg framholder (og fastholder) at julefeiringen er en uuuurgammal tradisjon knyttet til vintersolverv, og at kristmessa er en nymotens greie. En helt grei greie, sjølsagt, vi snakker om å legge til nye tradisjoner i det som sannsynligvis er en av de alle eldste - og viktigste markeringene for mennesket som sosialt vesen.
En av de mest interessante kildene til dette finnes i republikken Irland, like nord for Dublin. I megalitten (kjempesteinmonumentet) Newgrange kommer sola på besøk en gang i året, ved vintersolverv. Denne dagen kommer en enkel solstråle inn til det innerste kammeret og lyser det opp et kvarters tid. Resten av året når ikke sola helt inn. Den ble bygd fem hundre år før de første pyramidene blei bygd i Egypt, og tusen år før man lempet stein i ring til det som skulle bli Stonehenge i England. Det interessante er imidlertid at den gikk ut av bruk i noen tusen år, fram til den blei "gjenoppdaget" for et par hundre år sia. Men historien om fjellet som sola besøker én gang i året levde blant folk i området helt fram til Newgrange blei avdekket igjen.

Jeg har vært inne i det innerste kammeret en vanlig sommerdag. Det er stemningsfullt i seg selv, og et besøk anbefales *). Også for de som liker nyere europeisk historie, slagstedet Boyne ligger like i nærheten. Og vakre Irland er alltid verdt et besøk.
Lyset og solvervet er en av mange interessante elementer i en julefeiring. For det er massive mengder symbolikk i alt som foretas. Den beste maten på bordet, den beste drikka i glass og krus går langt tilbake, antagelig til den gangen mennesket blei bofaste og startet landbruk. Årsskiftene blei viktigere, og takkeoffer for året som var og at sola snur er logiske følger av mennesket som ville være på godfot med maktene i en verden hvor alt egentlig var uforståelig. Med framveksten av rikere gårder og avanserte samfunn, blei gaver viktige for å symbolisere vennskapsbånd og lojalitet. Og selvsagt familien og dens utvikling og styrke. Nissene symboliserer maktene og forfedrene som man skulle behandle bra for at feiringa skulle gå rett for seg. La man seg ut med nissene, kunne ulykkene ramme heim og familie og det var like lite ønskelig da som nå. Dette var et stykke tid før nissen symboliserte overvekt eter overkonsum av nordamerikanske sukkerdrikker.
Lys og dra inn friskt grønt i husene markerer overgangen til lysere tider og at naturen våkner til nytt liv igjen, og den slags fruktbarhetsriter er eldre enn åsatroa. Fra vår yngre norrøne åsatid fikk vi symbolikken rundt svin og bukk (og det siste har ikke bare med mat å gjøre, mengden unger født i august - oktober sier en del om det). I et krigersk samfunn var allminnelig fred noe som måtte ha tunge tradisjoner, og julefreden var noe man respekterte om mann ikke var niding.
I et intervju i NRK denne uka kunne musikeren Iver Kleive fortelle at uten jula hadde det ikke vært julemusikk. En litt pussig påstand, musikk har stort sett fulgt mennesket og til fest og markeringer. Så julemusikk ville eksistert uansett. Men det er mulig han tenker på de variantene som impliserer kirkereligionen.
Så hva kom med den moderne kristmessa? Selve navnebyttet fungerte i engelskspråklige land, mens vi i Norden holdt fast på tradisjonen. Krybben og englene i alle mulige former og plasseringer er åpenbare tillegg. Adventstjerne helt klart. Evangeliet om jomfrufødselen likeså. For den som tar den helt ut er det å gå til kirke enten fysisk eller via kringkasting julaften eller juledag åpenbart. Hyggelige bidrag til en massiv og gammel lysfest er dette, og viser hvor raus julefeiring tross alt er.
Ønsker deg en god jul - med de tradisjoner vi velger å ta i bruk og som mennesker før oss har gjort i alle fall i fem tusen år.

*) Bare ikke tenk på at over hodet ditt i dette kammeret er det noen tonn med sand, jord og stein lempet dit for fem tusen år siden. Og at det er drøyte tredve meter til utgangen. Det er et dårlig sted for klaustrofobikere...

Hva skal man gi den fotointeresserte til jul?

2009-12-17T18:14:00.004+01:00

* Min fleksible superkompis, reisekontor, fotosentral: Lowepro Fastpack 350

Jeg har fått testet en masse utstyr for den reisende fotograferende *) det siste året. Også. Fotoutstyr er fortsatt noe som må være med deg hele tiden når du reiser, inkludert inn i flykabinen. Trøsten er at flypersonalet fortsatt ser stort på fotosekker som ikke overskrider bagasjedimensjonene for mye. Bare man unngår å la dem få veie sekken...

Denne snutten går gjennom basis-anbefalingene for den fotointeresserte, og anbefales for den som lurer på smått og stort: "Top 10 Gifts for Photographers" - Digital Photography Podcast 203 - The Digital Story. Og nei, jeg fisker ikke: Jeg har alt dette i en eller annen form eller merke... :-)

Det eneste unntaket er anbefalingen av Canon-kompakten til slutt. Det er ikke fordi jeg i SLR-sammenheng er Nikon-fanboy, men i år har jeg hatt stor glede av Sony sine kompakter, og spesielt Cybershot T-serien. Hovedargument: God vidvinkel, enkel bruk og en blits som faktisk lyser riktig sjøl i store lokaler.

Når det gjelder bag-er, anbefales her Lowepro Fastback 250, som er en litt mindre utgave av 350-modellen jeg har. Forskjellen er hva man vil ha som maksimal påmontert objektiv: en 14-24/17-55/24-70 eller en 70-200. Og sjølsagt, om det er maks 15 eller 17 tommer som er skjermen til den bærbare pc-en. Tallene gir mening til den som har slike objektiver... Fastpack tåler ekstrem tøff bruk (min har vært med meg en og en halv gang rundt kloden, og er fortsatt i god stand). Normalt pakket veier den rundt 10 kilo, maksimalt pakket (OK: Stappet...) 18 kilo...

Når det gjelder fotosekk, har Fastpack 350 en av de viktigste funksjonene når man skaffer seg en ryggsekk nå: En sideåpning som gjør at kamera kan plukkes ut raskt og uten av ryggsekken må settes ned. Uunnværlig for reisefoto, og høy grad av sikkerhet. Unngå skjellåpning ("clamshells"), slike sekker hvor man åpner hele fronten for å få tak i utstyret - det er risky for utstyret (utsatt for alle odde elementer inkludert været) og en sikkerhetsrisiko (enkel å åpne for den som vil stjæle). Skulderbagger bør være små og ha lang nok reim til å henge på motsatt skulder. Unngå å bruke skulderfotobagger i byer og der det er mye folk, de er rene magneten for kjeltringer, og er enkle å stjæle, eller stjæle fra. Og en ting til: Slingbacks (ryggsekker med diagonal-reim) er en greie for gutter...

*) Nyttigste tilleggsdings å ha med seg i reisesekken: Vanntett oppbevaringsboks for minnekort og minnepinner. Mest unyttig: reserve-stativhode...

Forskjell på et åpent sinn og høl i hue - litt om sikkerhet i sosiale nettverk

2009-12-03T10:53:00.004+01:00

* Ekte sikkerhetsnerder er litt rocka - Rik Ferguson i Trend Micro, for eksempel

Jeg har hatt et intervju med en av flere sikkerhetsguruer i Trend Micro, og denne høsten er det hvordan man skal håndtere sosiale media som har vært utfordringen. Blokkering ingen hindring er det viktigste rådet til virksomheter *). Sosiale nettverk er så fordømt viktig og nyttig at forbud mot bruk er å kaste bort ressurser og sette sikkerheten i fare.

En annen sak vi brukte tid på i dette møtet, er hvordan sikkerhet fungerer i sosiale nettverk. Nye måter å jobbe med internett gjør at informasjon vi tidligere ikke ville delt offentlig er der ute. Og det er greit. Men en viktig kilde til såkalte identitetstyverier er ikke at noen henter informasjon fra *ett* sted. Det er kombinasjonen av informasjon fra flere steder som er utgangspunktet for at noen skal stjele og utnytte en digital identitet. Denne kan brukes til å skaffe kredittkort, knuse kredittratingen din og anna morro. Derfor er det viktig å tenke over hvordan informasjon som legges ut kan ha relevans for noen som stjele identiteten. Mer om dette i et annet innlegg.

En av de nifseste funksjonene ligger imidlertid i facebook. Denne nettjenesten ser jeg som den digitale utgaven av en pub - det er der jeg treffer alle jeg kunne tenke meg å ta en pils (eller andre ekvivalenter av sosiale drikkevarer) og en prat med. Det blir av og til mye støy, endel sprøyt. mye småprat og en masse interessante inntrykk. Glimrende. Internett bør speile det gode liv. Jeg anbefaler alle som bruker Internett å ta en tur på pub'en.

Her som ellers gjelder sosial sikkerhetsregel nummer en og to: Bruk hue. Og om noe er for godt til å være sant, er det som regel det.

Vennlige baktanker

I facebook er det facebook-applikasjoner som er det verste. Det er er man finner kua for dagen, og deltar i mafia-kriger. Ulempen er at dette er en helt åpen plattform uten forhåndskontroll. Alle som lager en applikasjon som passer inn, kan legge det inn og tilby det til alle brukere. Med andre ord: Alt er tillatt, og ingen sjekker hva de gjør. Vil man ha en oppskrift på digitalt sikkerhetsmareritt, har vi nettopp skrudd på komfyren. Om man liker applikasjonen som samler digitale fluesopp og deler den med sine beste venner, kan samme applikasjon samle informasjon fra profilene. All informasjon. Og er man koplet i applikasjonsplattformen, kan du ikke hindre at dette skjer.

Grunnen er at dersom man bruker standardinnstillingene til facebook, så får man tilgang til applikasjonen og godkjenner samtidig at applikasjonen får tilgang til din informasjon. Men det mange ikke er klar over, er at informasjonen man gir vekk også er tilgang til informasjonen til samtlige profiler til dine venner som har standardinnstillingene. Med andre ord: Har du spillegale "dagens blomst"-venner som liker å få tilsendt dagens pinup, så "betales" dette med å gi vekk informasjonen du har lagt i din profil.

La oss gjenta den der: Har du spillegale "dagens blomst"-venner som liker å få tilsendt dagens pinup, så "betales" dette med å gi vekk informasjonen du har lagt i din profil.

Det er helt greit å tenke at dette er uproblematisk. Det er ingen hinder eller aldersgrense for å leve farlig. Det idiotiske er om man tror at alle konsekvenser av tåpelighetene er reverserbare. Dersom du derimot vil hindre at informasjonen om deg deles ut slik, er det mulig. Den ene muligheten er å slette alle venner som bruker applikasjoner - bare følg med i en av "feedene" og slett etter hvert.

Noe mer fornuftig og mindre hjerteløst finnes også. Det er å bruke facebook sin egen sikkerhetsherding. Den innebærer at du må melde deg av alle applikasjoner. Men deretter kan du altså skru av denne informasjonsdelingen. Dine dårligste venner (slike er viktige) kan dele av seg på applikasjonsplattformen så mye de orker, men de deler ikke ut informasjonen om deg som du har lagret. Du beholder tilgangen til alt som er viktig i facebook, og slipper tøvet. Pub-analogien: Du slipper roseselgere, tiggere, skrikende småunger og annet som tar opp rom ved bordene...

Slik gjør du det

Først må du endre innstillingene for applikasjoner (i engelsk versjon "Settings --> Application Settings") - alle sist brukte applikasjoner med en "x" bak seg må fjernes (trykk på "x" og bekreft).

Etter det lagres innstillingene, og du skifter til innstillingene for personvern og applikasjonshåndtering (engelsk: "Setting" --> "Privacy Settings" --> "Applications"). Velg fanearket "Innstillinger"/"Settings". Om du har gjort rett og slettet som du skal, skal andre valgalternativ være mulig å velge (Engelsk:"Do not share any information about me through the Facebook API"). Er det grået ut, betyr det at en applikasjon slapp unna ryddejobben over. De to neste avkryssingsboksene bør også velges. Deretter, lagre, og gå tilbake til pub'en og ha det gøy :-)

Du finner ut om noe som er postet i en feed er en applikasjon (om man tviler) med å plassere musepekeren over en lenke - om adressen som forhåndsvises er noe med "apps.facebook" er det applikasjonsplattformen som brukes. Gjør vel, ignorer...

*) som er samleordet vi bruker for å beskrive alle typer organisasjoner med en eller annen tjeneste- og/eller produktproduksjon uavhengig av om det er privat, offentlig eller tredjesektor.

Bilbao - Under konstruksjon og redesign

2009-11-17T12:17:00.000+01:00

* Guggenheim, Bilbao - bare én av mange gode grunner til å besøke Bilbao og Biskaya.

Jeg var nylig i Bilbao, hovedstaden i Spanske Biskaya-regionen, og den største byen i spansk Baskerland. Det er bare et halvt år siden jeg var der for første gang, og det mest gledelige var byen fortsatt var verdt et gjensyn. Siden jeg liker spanske byer* godt, er en rangering vanskelig. Men jeg tror at etter Barcelona har Bilbao plassert seg som byen jeg gjerne vil besøke igjen. De neste er Madrid og Sevilla.

Bilbao er en by som er i forandring, og som har vært det de siste tjue åra. Jeg har fått foredratt utviklingen og sett bildene fra en gammel, nedslitt og kølsotet by i slutten av nittenåttiåra, som gjennom byrenovering og byutvikling er i ferd med å høyglanspolere seg.

Sjølsagt, Guggenheim-anlegget i Bilbao er det mest iøynefallende i byen. Men en tar langs elva, enten langs bredden eller med båt, viser perler av arkitektur og design. Og det er ikke bare nytt, den gamle hovedbygningen til universitetet ligger vakkert plassert ved elva. Et utvalg av broer i forskjellig stil, kun overgått av bro-utvalget i Sevilla, gjør elveturen ekstra bra. Tilpassningen av nytt og gammelt i fasader og byplaner er forbilledlig gjort. Flere byer enn Oslo hadde hatt mye å lære her.

Etter å ha nytt byen og pulsen som preger den, er det mat og drikke som er verdt å ta med seg. Maten i baskerland er hva man kan kalle "Hearty and filling", og de legger vekt på å nyte den. Noe som gjør at lunsjene, ikke bare for gjester, men også for lokalbefolkningen, kan strekke seg over timer. Vi snakker om forretter av tapastypen, og videre til helgrillet, mørt kjøtt som har fått tempert seg godt før varmebehandling og den settes på bordet. Gjerne over en bordkølgrill av den ekte typen, ikke stinkende engangsgrill. Det beste følget er en god salat, selv om det er mulig å få poteter i alle mulige former.

Drikkbar cider

En kveld i gamlebyen - like fin og sjarmerende som den i Nice, fransk riviera, fikk vi prøvd den lokale cideren. Skepsisen var stor, og den lå tett som tåkebankene i Ålesund. Minnet om noe surt, udrikkelig skvip under en middag i "gamlebyen" i Frankfurt, eller det fæle, søte greiene med e-smak som kommer fra Sverige nå for tiden var sterkt tilstede i smaksminnebanken.

Derfor var det gledelig at vi snakker om en lett, frisk drikke, med passe syre og svak alkohol. Rødvin til biffen var naturlig, men cideren tok jobben med å følge forrettene. For å illustrere, syren tok fint fettet i andepateen og friskheten mætsjet den grillete blekkspruten. Og etter en tung ladning kjøtt var cideren en glimrende fordøyelseshjelp før kaffen.

Cideren serveres fra en diger tønne i veggen, og trikset er å skru på krana til denne samtidig som glasset ditt holdes over en bøtte et par meter ut på golvet, som skal redusere sølet. Så føres glasset mot tappekrana, tempoet her avgjør hvor stor drinken blir.

Dagen etter er man fortsatt lett mett, og man begir seg ut i Bilbao for å se hva de bygger nå. I forvissning om at neste gang vil det ha skjedd endringer igjen. Men det er helt greit.

* Byer med overveiende spansk befolkning, som ikke er rene turistfeller. For eksempel Barcelona, ikke Barceloneta

* En av verdens mest kjent skulpturer, Maman, den store edderkoppen av Louise Bourgeois, utenfor Guggenheim, Bilbao.

Litt mer om bruk av sosiale nettverk - LinkedIn vs. Twitter

2009-05-20T11:33:00.003+02:00

Sosiale nettverk - blander litt av hvert, av folk og informasjon - og oppfordrer til å finne egen vei (Bilde: Sognsvann, mai 2009, DRZV)

Dean Holmes kommenterer litt om relasjonen mellom LinkedIn og Twitter.

Det interessante i denne artikkelen er ikke bare den praktiske innrettingen, og kritikken mot virksomheter som stenger mot de ansattes bruk av sosiale nettverk. Og det er ikke til å unngå at man tenker litt på denne kommentaren hos Sermo om hvordan Wall Street Journal skrenker inn bruken av sosial nettverk for sine journalister.

For journalister må dette være noe hårreisende. Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvordan en yrkesgruppe som skal gjennomgå og syntetisere relevant og viktig informasjon for sine lesere - kunder - skal lukke seg inne mot informasjonen som ligger i sosiale nettverk. Eller hvordan man gjør dette bedre ved å ikke ha direkte kommunikasjon med leserne. I mitt verdensbilde er leserne de viktigste kundene en journalist kan ha.

Slik jeg ser det, er all informasjon som kan gjøre saken/artikkelen litt bedre uten å blåse knappe leveringsfrister verdt å bruke tid på. Slik er nå det.

Twitter i praktisk bruk - et par eksempler

2009-05-03T09:19:00.016+02:00

(Trost, Østre Aker kirke, april 2009)

Sosialsesongen har startet, og av alle ting vi prater om er naturligvis bruken av it/pc/mac(sorry, noen trekker fortsatt skillene her) og nå sosiale nettverk viktig. Spesielt Twitter, som er gjeldende prügelknabe for noe nytt og uforståelig som ingen har bruk for, vel? Personlig mener jeg det kom fram et svært godt argument mot å engasjere seg i flere sosiale nettverk: Det kan være en fordel å begrense tiden man bruker foran datamaskinen. Selv jeg ser den.

Jeg er imidlertid blant de som har svært stor bruk for twitter. I følge analytikere er jeg også typisk, siden jeg er journalist med it-systemingeniørbakgrunn, og jobber innen it/media/samfunn, hvor twitter er midt i blinken for å få oversikt over og for å hente informasjon.

La meg ta et par eksempler: Jeg skriver en del om produkter og trender innen it. Av og til skjer det noe "alle" vil snakke om, og støynivået blir så høgt at det ikke er mulig å få oversikten gjennom vanlig web-surfing og RSS. Spesielt siden nettmedia har en tendens til å gjenta - eller kopiere hverandre - slik at ensidigheten blir også blir høy. Sorry folkens, det er et problem som gjelder nyheter på nett.

Jeg bruker ofte et verktøy som heter Tweetdeck for stikkordfølging. Denne apps'en bruker Adobe Air som rammeverk, noe som gjør at du må installere dette rammeverket før du installerer tweetdeck. Fordelen er at disse to installeres i riktig rekkefølge fra hjemmesidene til den ene eller andre apps-en. Tweetdeck etablerer såkalte paneler, opp til femten stykker, hvor du kan ha den ordinære twitterstrømmen din, alle direktemeldinger og -svar, men viktigst: Søkefilter for dem eller det du vil følge spesielt. Du kan slette og gjenopprette paneler og filter etter smak og behov.

Denne uka blir Windows 7, neste plattform fra Microsoft, en av de store buzz'ene. Jeg kjører dette på femte måneden, og jeg vil dele, finne og finne ut av mest mulig så raskt som mulig. Et filter for det gir en strøm av alle som skriver "Windows 7" i meldingsboksen i Tweetdeck. Ditto for andre nyheter denne våren, som "bacon-flu" (for oss som ikke mister hodet av en pandemitrussel) eller landsmøtene i de politiske partiene (for oss som skal bruke stemmeretten til høsten).

Den andre muligheten er å hente ut informasjon over tid. Om man vil ha en lenke eller en artikkel noen omtalte for flere måneder tilbake nytter det ikke å bruke søkeverktøyene på nettet, fordi de enten er mangelfulle eller overveldende. Om man ønsker noe mer relevant, vil du søke i din egen twitterstrøm, og bare der.

Her bruker jeg et verktøy som heter OutTwit, som sender hele twitterstrømmne min som informasjonselementer til Outlook. For ikke å drukne helt i tvittring, sender jeg dem til en egen mappe som ikke er med i standardmappa mi for å vise informasjon og e-post i Outlook. Der kan jeg bruke søke-, sortering- og andre kraftige funksjoner i Outlook til å bygge de informasjonssamlingene jeg vil. For den som bruker andre informasjonsverktøy som Notes, så finnes det for den klienten også. For den som bruker enkle e-postlesere: Jeg har ikke sjekket :-)

Om noen lurer på hvilken applikasjon som er den beste universalløsningen for tvitring, så er svaret foreløpig: Ingen. Noe som ligger i at Twitter er noen av det aller enkleste som er bygd og sendt til Internettsamfunnet, og det betyr at alt kan bygges på utsiden. Også etter brukeradferd. Og siden adferden er forskjellig, spriker applikasjonene i hytt og dynevær. Det er også mulig at det ikke er noen god idé å samle alt under en apps. Her er jeg nøytral, og tar i bruk det jeg trenger når jeg trenger det innen twittersfæren.

Noen kommentarer til "Hvilket nettsamfunn er best for DEG"

Det er også noen som drar debatten om hva som skal eller bør brukes, som forutsetter at typiske sosiale nettverk som facebook, myspace, twitter, plaxo eller linkedin er konkurrenter. Det er de ikke, de er bare verktøy fra verktøykassa Internett. Og man velger det som egner seg for du har bruk for. Og, ja, analogien om at dersom man bare har en hammer, så ser hele verden fort ut som en spiker, er presis også for bruk av sosiale nettverk. Om man vil ta i bruk slike nettverk, bør man ha to-tre kompletterende. Og investere den tiden som trengs for å få avkastningen.

Dersom tiden ikke gir avkastning, la være å investere mer av den. Men å entre festen og stille seg i et hjørne uten å ville ta kontakt, bidra med noe, eller gi av seg selv, for etter et par timer å si "dette var kjedelig og meningsløst" for så å stikke med et smell, karakteriserer ikke en dårlig fest.

Bildet er mitt eget-en stolt og hissig redebygger ved Østre Aker Kirke.

Så veit vi det - Egget kom først

2009-04-30T11:36:00.004+02:00

(Bilde hentet fra wikimedia, CC3 - Foto: Filoump)

I en artikkel på forsking.no blir det slått fast hva svaret er på spørsmålet om hva som kom først, høna(kyllingen) eller egget. Svaret er egget kom først.

Utgangspunktet er den vanlige eksistensielle grublingen, som mennesker er flink til - som om det er mulig å høre skrik i kyber-space, eller det moderne eksistensielle spørsmålet: Om du ikke er på twitter, vil noen likevel høre deg?

Basisen er hvor egget oppsto. Alle dinosaurfantaster og cineaster som har sett Jurassic Park-trilogien i sammenheng - med bonusmaterialet på dvd-ene - veit at fuglene utviklet seg fra monsterøglene. Og øgler legger egg. Ergo kom egget først, etterhvert kom det hønsefugler ut av eggene som en følge av evolusjonen. Så enkelt er det.

Men et oppkomme til vitsing vil det fortsatt være. Som i denne:

Chicken and Egg are laying in bed. Chicken is smoking a cigarette and staring off into space. Disgruntled, Egg says, “Well, I guess we know the answer to that question, now.”

Tilbake på riktig spor: NSU+StL= NSO fra 2010

2009-04-24T00:05:00.006+02:00

Torsdag kveld vedtok Landsmøtet til Studentenes Landsforbund sammenslåing med Norsk Studentunion til det som sannsynligvis blir hetende Norsk Studentorganisasjon - en "Historisk studentmobilisering". Norsk Studentunion vedtok sammenslåingen på sitt Landsting forrige lørdag.

Jeg gratulerer noe så grassalt og innmari med vedtakene, som er overmodent, men fortjent. Endelig ble mulighetene i én felles organisasjon satt i høgsetet, mens de utfordringene som er og som vil komme er plassert der de hører hjemme: For å løses av en samlet studentorganisasjon, en etter en.

Det er sikkert på tide å skrive mer om prosessene, forhandlingene, snodigheter og snurrigheter som har ført fram til dette. Det får komme i bredden seinere, i denne bloggposten henter jeg noe fra arkivet. Til femårsjubileet for StL i 2001 ble det laget et festskrift til Landsmøtet på Gjøvik, hvor flere av veteranene fra nittitallet skrev om forskjellige sider av oppkjøring, samkjøring og gjennomføring av Studentenes Landsforbundet.

Mitt bidrag omhandler de tidlige årene, som for min del startet i Trondheim i 1991, hvor studentene ved Universitetet forfattet "Motmelding nr. 1" til Statsråd Gudmund Hernes sin Stortingsmelding om høyere utdanning. Den startet en helt nødvendig endring og omveltning i høgere utdanning. Endringer som ennå ikke i dag er ført til ende, og hvor en bedre studentorganisering bare er en del som har tatt sin tid.

Jeg for min del var året etter tillitsvalgt i DHL, seinere organisatorisk nestleder på landsplan. Etter dette fulgte fire år i sekretariatet i NSU, før jeg avsluttet som NSU-tillitsvalgt og møteleder for Landsstyre og Landsting fra 1999 til 2002. Jeg ble spurt om å bidra til dette festskriftet våren 2001, og skulle skrive om tilløpet. Her følger mitt bidrag:

"Forhistorien…et dokument på en kopimaskin

Gudmund Hernes sin kongstanke om en omfattende reform og samkjøring av norsk høgere utdanning hadde ikke studentene sitt tillitsmannssystem i tankene. Men etter en NOU i 1988 (Norsk offentlig utredning) og en stortingsmelding i 1991, var det i 1992 klart for å tenke nye tanker om studentorganisasjonene. Vel, nye var de egentlig ikke; men en ytre fiende er en sikker vei til indre samling.

Noen vil vel si at Gudmund Hernes i det store og hele ikke brydde seg om verken studenter, forelesere eller andre innsatte og ansatte i kongeriket sine utdanningsinstitusjoner. For de som måtte gi avkall på noe av sin makt og innflytelse, er dette en naturlig reaksjon. For studentene ledet det fram til en nødvendig opprydding og konsolidering, som ennå ikke er ferdig. For vi som var med, kan årene huskes fordi det var gøy, spennende og mye gammalt ble hevet ut – heldigvis.

Flere av de gamle i studentpolitikken ville gjerne ha fadderskapet til den nye samkjørte organisasjonen StL, slik som for eksempel nestlederen i LO, de fleste ledere og nestledere fra 1989 osv. Men den aktive hendelsen som startet balletten, var ett gjenglemt strateginotat i en kopimaskin. Dokumentet skulle til sentralstyret i Distriktshøgskolestudentenes Landsforbund (DHL). Som den yngste, men største av høgskoleorganisasjonene hadde de den rette kombinasjonen av mangel på tradisjoner, og abnorm selvtillit til å sette i gang en utredning om en stor studentorganisasjon for alle studenter. ”En krigserklæring!” var den sterkeste responsen fra enkelte i de andre organisasjonene, og dette ble repetert, om enn svakere ett år seinere når utredninga ble sendt ut til DHL sitt Landsmøte (Landsmøtet 1993, forf. anm.). Som slike utredninger skal, ble den kritisert for sine svake sider, og sablet for sin mangel av forankring i organisasjonene. Men konklusjonen ble vedtatt; følere skulle sendes ut og samtaler settes i gang. Også i organisasjonen Norsk Elevsamskipnad for Teknisk Studerende (NETS), ingeniørstudentenes organisasjon, ble saken debattert. Men skikkelig fart ble det først høsten 1993, når en nasjonal konferanse; ”Studentenes Omorganiseringskonferanse”, ble gjennomført i Oslo. Etter heftige debatter, ble det en slags enighet om å komme seg litt videre. I starten var ”alle” med, men ett team av DHL, NETS, LNS (Landslaget for norske sykepleierstudenter) og LNL (Landslaget for Norske Lærerstudenter) kom lengst før LNL hoppa av i svingen.

Den første runden med forhandlinger gikk mildest talt kjelkete; og selv med store mengder dokumenter og høringsrunder, gikk kulturene ikke helt sammen, og organisasjonene strittet i mot. Landsmøtene i 1995 konkluderte med at det skulle forhandles ett år til, etter kritiske merknader til svake sider og nedsabling av den lokale forankringen. Midt i dette fant DHL det opportunt å skifte navn til HSL – Høgskolestudentenes Landsforbund. I 1995 var de tross alt 25 år og kunne skifte navn som de ville. Akkurat populært var det ikke, men navneskiftet ble vedtatt. HSL ble ett år gammel, for året etter kom en så langt i forhandlingene til at et framlegg kunne sendes alle tre organisasjoner – og de fikk sin tilslutning i alle tre landsmøter. H’en forsvant og Studentenes Landsforbund så dagens lys på et eget Stiftelsesting i mai 1996. StL kunne tre fram på arenaen som en orntli’ studentorganisasjon."

Den som vil ha mer av hva som ble skrevet i dette heftet, kan henvende seg til meg for informasjon om redaktøren av skriftet - jeg synes det ikke er riktig å publisere dette uten samtykke av mine medforfattere eller av ham. Det er også mulig Studentenes Landsforbund har dette i sine arkiver, for den som vil spørre der.

Hva jeg føler etter dette vedtaket? Vi parafraser: Endelig, endelig, endelig... :-)

Våre venner edderkoppene

2009-04-09T10:42:00.003+02:00

Og den ser på deg, og du veit du ikke vil vite hva den tenker på. Svaret kan være "Deg...!".

Jeg må innrømme at jeg er fascinert av edderkopper, og er blant dem som ser på dem som symbol på sivilisasjon. Hvordan hadde det sett ut om ikke edderkoppene var her og holdt det ryddig? Heller spindelvev enn flueinvasjon, sier nå jeg.

Denne hoppeedderkoppen (Marpissa muscosa) fant jeg på nettet, som CCASA/ASA-lisensiert hos Wikimedia. Foto Luc Viatour.

Nikon - Femti år og fortsatt på topp

2009-03-10T13:24:00.008+01:00

Nikon feirer femti år for sin F-objektivfatning, noe som innebærer at den som kjøper et spillernytt Nikon-kamera i dag, kan bruke optikken som ble laget for Nikon i 1959. Uten autofokus og diverse annen funksjonalitet, selvsagt, men *noe* har jo skjedd på femti år. Blant annet at "Nippon Kogaku" ("Japansk optikk") er blitt dratt sammen til merkenavnet Nikon. Men japansk kvalitet og superoptikk ligger altså i navnet.

Det som er brennende interessant er at Nikon bruker dette for å signalere til verden at de er bånnsolide og tar hensyn til alle kunder gjennom hele brukerhistorien, og at de er framsynte nok til å lage teknologi som etter femti år holder stand. Det har riktignok kostet, på åtti- og nittitallet var de for trege til å lage en god autofokusløsning og ga hegemoniet i den profesjonelle verden over til Canon. Store skarer av pressefolk gikk fra Nikon F3 til Canon EOS.

I dette årtusenet er det imidlertid blitt bedre, og med Nikon D3x, D700 og D300 er de solid på plass på toppen. Og de færreste angrer på at de har kjøpt et kompakt Nikon-kamera for vanlige brukere, heller.

Ikke helt uhildet

Jeg er ikke uhildet. Jeg har en karriere som Nikon-eier, og har en eierhistorie med Nikon FM, FE-2, F-801, F4s, D100 og D300. Det siste er en modell som i realiteten kjennetegner de fleste semi-pro og profesjonelle digitalkamera i dag. De er avanserte bildedatamaskiner med godt grep for daglig bruk, og masse utskiftbart tilleggsutstyr.

Til disse modellene har jeg hatt klørne i rundt 28 objektiver. Det fine med kvalitetsoptikk som er kompatibel i alle retninger, er at det er et stort bruktmarked hvor man kan kjøpe og selge optikk etter interesser og behov. Og med mange nok aktører til at de fleste får, til riktige priser.

Så får vi se om fleksibiliteten er der om femti år også...

Hvorfor underholdningsbransjen taper mot ærlige kunder

2009-02-25T09:54:00.004+01:00

Jo Christian Oterhals forteller på bloggen sin nokså nøkternt om sin erfaringer med digital filmkopi for pc o.l. levert som en del av sine innkjøp av blåstråle/BluRay-filmer (nei, ikke blåfilmer...).

Erfaringene hans oppsummerer vesentlige deler av problemet underholdningsbrasnjen har: Deres egen manglende tilrettelegging gjør at kunder finner løsningene sjæl. Og det er deres egen vilje til å bidra til enkle og kundevennlige løsninger som er nøkkelen til å løse, eller snarere redusere, "piratkopiering". Politiske utspill blir i denne sammenhengen sekundære - uansett hvor interessante de er.

Bildet er av Marek Szczepanek, CC-lisensiert, Wikipedia

Web-demokrati og piratvirksomhet

2009-02-18T08:04:00.003+01:00

I dag kom denne meldingen på facebook

"Terms of Use Update

A couple of weeks ago, we posted an update to our Terms of Use that we hoped would clarify some parts of it for our users. Over the past couple of days, we have received a lot of questions and comments about these updated terms and what they mean for people and their information. Because of the feedback we received, we have decided to return to our previous Terms of Use while we resolve the issues that people have raised."

Det er enkelt å se dette som en seier for en sølle ide om web-demokrati, og spesielt har det vært at NRK Dagsrevyen bruker tid på dette (2009-02-17). Eminent forklart og utdypet av Eirik Solheim i NRKBeta. Facebook hadde ikke noe valg i forhold til dette, og innså dette sjæl også. Gode greier.

I relieff til den andre store saken i cyberverden er det enda mer interessant. Rettsaken mot Pirate Bay i Sverige tyder på å bli en marerittsak for musikkindustrien uansett utfall. Det hadde nok vært en idé å ta et blad fra Facebook framfor å velge en dyr, meningsløs og ydmykende rettsprosess.

Martin Bekkelund har postet en kampanje for Pirate Bay, hvor man skal utstyre avataren i twitter med piratlapp. Siden jeg ikke støtter piratvirksomhet, hverken på den ene eller andre måten, er jeg ikke med på den kampanjen. Jeg lever av å levere egne åndsverk og vil gjerne beholde noen rettigheter knyttet til dem.

Men argumentene som oppsummerer hvorfor det er riktig å protestere mot musikk- og filmindustrien, er jeg helt enig i:

du er sterk motstander av hvordan musikk- og filmbransjen arrogant ignorerer et massivt ønske fra kundene om å få lov til å kjøpe digitalt innhold over nettet til mer levelige vilkår.
du er sterk motstander av den mistenkeliggjøring som musikk- og filmbransjen viser overfor deg som kunde.
du er sterk motstander av at musikk- og filmbransjen gjør det vanskelig å spille av lovlig anskaffet materiale.
du er sterk motstander av at overivrige advokater undergraver rettssikkerheten og demokratiet.
du ønsker å betale for deg når du skal kjøpe musikk og film.

Det er antagelig en av de mest idiotiske trekkene fra denne industrien noensinne å ale opp en generasjon av folk som mener det er helt greit å hente ned de åndsverkene de ønsker uten å betale for dem. Naturen til web-en er nå engang slik at det er en rimelig betalingsvilje, men det må være enkelt og det må være en riktig prising. Jo Christian Oterhals har et innlegg hvor han viser hvor kørka og bakvendt en god tanke om tilpassing til en digital verden kan gjøres.

Strategien musikk- og filmindustrien har valgt er optimert kontraproduktiv, en side er som sagt å venne kunder fra å betale for andres arbeid. Den andre siden er å slåss som om verden ikke er digital og virtuell. Slik blir musikkindustrien Don Quijote, en irrelevant tulling som slåss mot vindmøller, med en strategi som minner om å berge Titanic ved å lense prammen med et dørslag.

Mens det kunder vil, er å betale for god kunsterisk innsats i musikk eller film. Helt enkelt.

Bildet er hentet fra vi.sualize.us, via http://www.virrvarr.net/.

Det er synd jeg kan gå på ski

2009-02-06T11:16:00.000+01:00

I dag så jeg nedsiden av kunne gå på ski. Det hadde muligens berget meg unna en hovedstad med London-tendenser etter kraftig snøfall.

Oslo-gryta er blitt et snø-h****** uten like denne lørdagen. Med foredrag ute på vestkanten (bl.a. et om arkitekturjournalistikk på Litteraturhuset), har jeg tråkket rundt Slottet og bortover der, og blitt snødd ned - flere ganger.

Hvor ille det var, ble veldig klart etter Sushi hos Le Meo i Pilestredet utpå ettermiddagen. Jeg og mitt sjarmerende middagsfølge skulle begge ta 37-bussen videre, men ved den katolske kirka var 28 minutter ventetid... 37-bussen, nærbussen min, går vanligvis hvert sjuende minutt (hvert femte i røsjtida), så dette var noe overraskende.

Vel , etter noen minutter venting fant vi ut dette sannsynligvis ikke var en teknisk feil, så vi vandret nedover, hun i retning Gunerius, jeg til Stortinget T-bane. Ombord i banen (kom etter to minutter) var meldingen at all trafikk vestover etter Majorstua var stoppet, og også trafikken øst og nordøstover etter Brynseng. På Jernbanetorget var det ti minutter stopp og venting, ved Helsfyr nye fem. Etter å ha gått av på Helsfyr, gikk det to minutter før melding om å tømme hele T-vognsettet - ingen trafikk videre. For 37-bussen fra Helsfyr var det 15 minutter ventetid. Selv om reisegarantien skal gjelde, aner det meg at det ikke var taxi å få på på øyeblikket....

Korsom er, hadde jeg villet lære å stå på ski, hadde det vært en glimrende dag å lært det. Men siden jeg kan gå på ski, går jeg ikke på ski om jeg kan unngå det. Men i dag kunne jeg sikkert gått på ski, om jeg ikke kunne gå på ski. Men siden jeg kan gå på ski, er jeg overlatt til livet i en snøfyllt oslobygd, og det er slitsomme greier...

Bildet er mitt eget, og er hentet fra Mall of the Emirats i Dubai, som altså har et skianlegg inne i kjøpesenteret. Ute var det februar og 28 grader i sola...

Så, hva med Twitter?

2009-02-04T09:11:00.000+01:00

Jeg må innrømme at da jeg startet som Twitter-bruker her i høst, var det med noe skepsis. Lite interessant informasjon, og litt for mye helt private meldinger, riktignok med noen perler siden man kun kan gi oppdateringer på 140 tegn.

Men etter nyttår har ting begynt å skje som endrer Twitter vesentlig. For det første har det kommet langt mer interessant informasjon, som kombinert riktig gir helhetsbilder verdt å følge med i. Sterkere bruk av lenker for mer informasjon gir rom for dybde man ikke skulle tro 140 tegn kunne gi. Og det har kommet til mange norske brukere i tillegg til at jeg har inntrykk av at veteranbrukerne tar Twitter mer aktivt i bruk.

Jeg har den siste uka fått en masse tips fra Twitter som også er nyttig for flere. Hos netthoder ligger denne artikkelen med tips om hvem journalister bør følge. Hvordan logisk feil bruk av web-publisering er produktivt ligger her.

Hvilke verktøy som kan brukes for å få bedre nytte av Twitter er her. Det viktigste tipset er å bruke tjenester som tinyurl.com for å gjøre lenker korte når de deles på Twitter. For techie-folk som meg er denne lista over Twittere å følge verdt en del, og sier noe om hva Twitter kan bety for bransjer. Forretningsrelevans av Twitter er kommentert her.

Hvilke jeg generelt sett synes er viktigst å følge for øyeblikket er Ingeborg Volan fra IJ, som jobber med digitale medier for utvikling og opplæring. I tillegg er NTB nyttig for nyheter (ok, jeg er nyhetsjunkie). NRKBeta er et must. Jeg følger også partiene med twitterstrøm - håper det blir mer interessant når landsmøtene starter og valgkampen nærmer seg. Nytt fra fylket foreldrene mine bor i, gir greie tidbits for neste familietreff. I tillegg kommer interessante folk i bransjen, naturligvis.

Du finner meg kvitrende hos twitter.com/askdrz.

Bildet er mitt eget, tatt ved Østensjøvannet i 2005. Fri bruk i ikke-kommersiell sammenheng, kreditering.

Darwin, evolusjon, kritikk og moralisme

2009-01-26T07:04:00.000+01:00

Dagsavisen har onsdag 28.1 et innlegg fra en som kritiserer et tv-innslag som er for positiv til Darwin og den utviklingslæra han la grunnlaget for.

Rent bortsett fra de noe snodige antydningene om bevis og "missing link" som kritikere til evolusjon har for vane, settes det en likhet mellom ateisme og evolusjonsteori. Det verste må være for de som ønsker å ha en religiøs overbevisning av et eller annet slag, og som finner at natur og utvikling likevel forklares best gjennom vitenskap og teorier som den om evolusjonen. Innlegget er i realiteten en moralistisk pekefinger mot disse folka, som altså ikke er rettroende, ja, egentlig kunne de like gjerne vært ateister...

Det er klart at igamle dager skapte dette problemer. Jeg leste nylig en artikkel i Levende Historie-magasinet hvor en statssekretær fra KrF så seint som på midten av åttitallet "ikke skjønte hvor stor oppslutning evolusjonsteorien hadde". Dette var etter at den daværende kollisjonsregjeringen hadde fjernet mye av evolusjonsteorien i ukastene til mønsterplanen fra 1985 (M85). Katastrofen M85 ble heldigvis avløst av M87, jeg husker fortsatt hvordan jeg som ung elevtillitsvalgt fulgte og deltok i diskusjonen i elevråd og samarbeidsutvalg.

Det verste for kritikerne er nok fortsatt at evolusjonen fortsetter hele tiden, for eksempel i denne artikkelen fra forsking.no om hvordan en billetype nylig har endret adferd som følge av konkurranse om matfatet. Illustrasjonen er hentet fra denne artikkelen.

Noe selvmotsigende om Obama

2009-01-24T10:55:00.000+01:00

President Barrack Obama (fortsatt den kuleste frasen denne uka) har satt kampen mot fattigdom tilbake på sporet. Heldigvis.

Nå blir han kritisert av Vatikanet, som ventet. Imidlertid kan man lure litt på formuleringen «arrogansen til dem som tror de kan ta avgjørelser om liv og død når de sitter ved makten».

Det er nå engang dette som er lederen av en supermakt sitt privilegium. Eller byrde. Å tro noe annet er...vel, tragisk.

Og det burde representanten for en religiøs supermakt som Vatikanet i denne vår verden er, også vite. Spesielt når deres holdning til prevensjon dømmer millioner til en for tidlig død - for eksempel av HIV og AIDS.

Illustrasjonen er fra wikimedia commons, og GPL-lisensiert.

Sammensmelting av nytt og gammelt med Obama

2009-01-19T15:26:00.000+01:00

Jeg tvilte ikke at alle kanaler i heimen skulle sende presidentinnsettingen i USA, historisk som den var. Med en potensielt stor tale (med en urliten tallfeil i starten) fra en mann med usunt høye forventinger skulle framtid, håp og forandring markeres.

Nå regnet jeg selvsagt også med at dette skulle skje over Internett som primær kilde, men hadde noen for noen uker siden sagt at Facebook kom til å bli det beste stedet, hadde jeg ledd lett overbærende. Nå har jeg tatt feil med Facebook før, dette var en nett-dille jeg regnet med skulle gå ut på seinsommeren for halvannet år sia...

Men kombinasjonen CNN, Facebook og presidentinnsetting viste seg å være en av de mest spennende mediekombinasjonene jeg har sett. Filmoverføringer, mange kamera, repriser (spesielt helikopteret som tar W avsted), kommentarfelt, oppdateringer - alt i et vindu, alt sydd inn mot andre facebook-brukere. Dette blir spennende å følge med framover: Hvordan Facebook utvikler seg som en plattform for kommunikasjon i alle kanaler. Og enda en grunn til ikke å skaffe seg tv igjen, sjølsagt. Men det har jeg strengt tatt ikke savnet de siste fjorten åra, heller...

Fotografier fra hverdagsliv til å bli glad over

2009-01-17T18:24:00.000+01:00

I Journalisten, bladet til Journalistlaget, er det intervju med fotograf Oddleiv Apneseth, som har fotografert heimbygda Jølster og folkene der. Fascinerende prosjekt, og bilder man blir i godt humør av. En spesiell detalj er at det er basert på klassisk 120-film...

Gode bilder er vist her (om man klikker på et av bildene under, får man en karusell. Gjennom å klikke på bildene skiftes det til neste).

Intervju med fotografen og mer bakgrunn er her.

Hårete sushi....

2009-01-16T16:26:00.000+01:00

...jepp, dette er mitt favorittutespise for tiden, så jeg forsøker å få med meg nyheter om nye steder å prøve.

Aftenposten har testet ta-med-lunsjbokser med Sushi, og der vinner Mitsu Cafe i Møllergata (vi-a-vis Møllergata skole, ikke prangende inngang...). Der har jeg vært en gang, og likte det jeg fikk godt. Det ligner mest av alt på Le Meo (fortsatt min rimelige favoritt, med restauranter med så høy respatex-faktor at det nesten er morsomt. Deres restauranter er i Pilestredet sentrum Vest og på Teaterplassen Sentrum Øst), men med høyere pris. Mitsu Cafe er vel verdt en tur om man er litt nord for sentrum, for eksempel før konsert på Rockefeller (To kvartal ned og til høyre).

De advarer mot Bryggen Sushi på Bryggetorget, som altså presterer å levere et produkt inkludert hår... Det er en utfordring at gjeldende poppis-faktor rundt sushi gjør at mange prøver seg, og noen er bare nødt til å være for dårlige. Min største negative erfaring er Sushi Huset (...) nedenfor Carl Berner.

Hele testomtalen er her.
(Bildet har jeg hentet fra en omtale av et sushi-kurs på nett.)

Endelig noe interessant om Moa

2009-01-15T17:09:00.000+01:00

Aftenposten rapporterer nytt om kjempepippipen Moa, som var en strutselignende sak på steroider som ble utryddet etter menneskene kom til New Zealand.

Vakre New Zealand, som Lord of the Rings-filmene bare viser små, få glimt av, er en øy hvor fugler var overlegne (les bare hva Douglas Adams skriver om Norge vs New Zealand i Last Chance to See). Hver gang mennesker har kommet dit, først Maorier og deretter Europeere, har det betydd katastrofer for flora og fauna.

Fortsatt er det imidlertid nok igjen, om man bare ferdes forsiktig. Legg til hyggelige folk, god mat og drikke, så er det bare å si at om du planlegger bare én lengre reise til, bør New Zealand være prioritert. :-)

Bildet er hentet fra en turistsite i Fjordlands, New Zealand.

Endelig i gang med Windows 7 beta 1

2009-01-13T16:36:00.000+01:00

Man må jo prioritere å jobbe med det som gir til salt i maten foran det som er gøy, men nå i ettermiddag tok jeg meg tid til å starte utprøvingen av Windows 7.
Kunne antagelig gjort det tidligere, for dette må være den raskeste installeringen av en Windows noensinne. Fantaserer allerede om en Windows 7 i en pc med SSD-flashdisk og Norton sikkerhetspakke - det ville antagelig være verdens raskeste og sikreste Windows-installasjon. Om Microsoft og Symantec fortsetter det løpet de har lagt med Win 7 og NIS 2009, da...vel.

Mer informasjon legger jeg ut her etterhvert, enjoy!

Helt rått med all den gode fisken...!

2009-01-12T19:51:00.000+01:00

Aftenposten har en runde hvor de poster de samme restaurantanbefalinger om igjen og om igjen om dagen, med forskjellig overskrifter og vinklinger i ingressen.

Greit nok, i dag kjører de Sushi-anbefalinger på nytt, og det er bare å være enig i anbefalingene. Men det er et tillegg og korreksjon, glimrende rimelige og gode Le Meo har restaurant på Teaterplassen på Grønland også, det er der bildet av restauranten er hentet. Det er det bildet med en plast-tunfisk (!) på veggen som illustrerer omtalen av NamKang i Torggata, som er en bra asiatisk restaurant med blant annet japansk mat. Dessverre er det plaget av dårlig akustikk, men matmessig synes jeg sushien bør være forrett, de har så mye annet godt blant hovedrettene. Bildet som følger omtalen av LeMeo i Pilestredet, er derimot fra NamKang.

Mitt tilleggsforslag om man er litt nord for sentrum, for eksempel rundt Carl Bernersplass, bør man ta et slag opp Trondheimsveien til Grand Sushi, som også er rimelig og bra. Og servicen der er virkelig toppers! En frabefaling er et slag ned fra Carl Berner til Sushi Huset (Huff!!!). Ikke bra, har reagert negativt på maten derfra to ganger, og det er to ganger for ofte når det er snakk om sushi...

Om du liker bilder av fisk, sjekk forøvrig ut hva som skjer på Flickr om dagen...

Gjør din plikt, kommentér...

2009-01-12T12:48:00.000+01:00

Kommentarer til allehånde aktiviteter på nett er både nødvendig for å utvide verdien av å være på nett - og et prakk, det er alltid mer å kommentere enn man har tid til.
Nå melder NRKbeta at det er lagt ut masse klassiske, tidlige fargebilder fra Norge på det sosiale bildenettstedet Flickr. Det er kongressbiblioteket i USA som står bak. Utrolig mye interessant, blant annet siden man kan tagge og søke i samlingen. Men poenget er også å skaffe flere tagger, kommentarer og historier knyttet til bildene. Og det kan hvemsomhelst gjøre. Gleder meg til å nyte historiske bilder, og yte en skjerv tilbake.
Ad. prakk, så har jeg også fått vite at om man skal kommentere noe her på blogger/blogspot, så må man logge seg inn med en google-konto. Jeg gjetter at det skyldes reduksjon av spam og dritt i kommentarfeltet - men siden man i tillegg må autentisere et bokstavbilde etter å valgt å publisere/sende en kommentar, er det antagelig mer Google sine behov. Og; det gjør det til mer prakk å kommentere, og mindre av interessante tilbakemeldinger. Dessverre.
Bildet er hentet fra samlingen på Flickr, og viser Molde, byen jeg tråkket mine ungdomssko i. Bildet er fra 1890, rundt hundre år før min tid, altså...

Jubel, man greide det!

2009-01-11T23:43:00.000+01:00

En av de mest spennende it-sakene i helga var når det var mulig å få lastet ned beta 1 av Windows 7. Microsoft lovet den fredag, men utsatte den og skyldte på dårlig serverkapasitet og høy trafikk.

Både annonseringen av dato, og utsatt nedlasting, genererte masse artikler og bloggposter. Om ikke dette har vært en av de mest vellykkete pr-stuntene rundt et nytt produkt fra Microsoft, så veit ikke jeg. Lørdag kveld kunne en gledesstrålende bloggpost hos oter-bloggen (Jo Christian Oterhals) varsle at betaen var klar for nedlasting.

Så, jeg har fått lastet ned, og skal klargjøre testmaskiner - dvs. W7 skal få kjøre i virtuelle maskiner mens jeg tester. Gleder meg stort, mer enn hva jeg gjorde når Vista-testingen startet for snart tre år sida...

I mellomtiden har Gisle Orlund skrevet om sine førsteinntrykk hos teknofil.no, enjoy!

IBM og Microsoft samarbeider - følger brukerkrav

2009-01-09T11:27:00.000+01:00

Jeg har en gjennomgang hos CW denne uka av en av de mest spennende løsningene for profesjonelt samarbeid vi har sett på lenge. Det er Microsoft og IBM som endelig kopler sammen direktemelding/lynmelding/instant messaging-løsningene sine via de profesjonelle samarbeidsproduktene sine. Dette er e-postbaserte informasjonssentraler, for Microsoft Outlook/Exchange og for IBM Lotus Notes/Domino.

Det interessante er hvordan de nye kommunikasjonsformene og sosiale nettverktøy tvinger to blodkonkurrenter til å samarbeide. Den andre siden er naturligvis at dette er kraftige verktøy, og de må få ny og tidsmessig funksjonalitet. Spesielt siden e-post ikke er så viktig som før.

For den som fortsatt bruker rene e-postprogrammer (Outlook Express, Pegasus, Opera, Thunderbird) og føler de stanger i taket, kan disse ti punktene hos PC World hjelpe deg til å vurdere en mer avansert applikasjon.

Illustrasjonen er hentet fra Allocatus.com.

Advarsel: Søtt!

2009-01-07T01:59:00.000+01:00

Tax Free-butikken på utenlandsankomst Gardermoen er en av mine favoritter blant verdens taxfree-butikker, blant annet fordi de ofte har kampanjermed produkter som er svært lukrativt priset. I romjula var en av sjokkselgerne (eller pallesalget) den franske, gyllne vinen Sauternes. Pent priset var den også. Men jeg la mest merke til lappen hektet til prislappen, hvor man ble advart mot at dette var en "søt dessertvin"i STORE BOKSTAVER.

Tragikomisk, spesielt fordi jeg fikk bilder av fortvilte kunder som ringte ned den stakkars butikken og klaget over at hvitvinen var for søt...eller noe sånt. For hva er bakgrunnen for at de trenger å henge opp et slikt varsel?

Uansett, det gir meg høvet til å tipse om hva den egner seg best til: Kraftige blåskimmeloster, eller gamle tanter som trenger å smake noe annet enn Bristol Creme Sherry - og en del særdeles søthungrige. Det første er en smaksnytelse, de to andre tilfellene gjør det stille en stund... Sånn er nå det. (Og jeg tok med ei flaske heim for supplere i vinskapet, selvsagt).

Endelig!; eller: Så er vi i gang i igjen...

2009-01-05T21:06:00.000+01:00

Windows 7 er snart klar for allminnelig betatesting, annonserte Microsoft-sjef Steve Ballmer under CES i Las Vegas.

En nærmere omtale av nedlastingsreglene er postet på bloggen til utviklerteamet.

Antallet blir begrenset til 2,5 millioner.

Siden forgjengeren Windows Vista ble lansert for to år siden, har det vært en omdiskutert Windows. Og Windows 7 er skjøvet fram i tid som følge av at Vista ikke innfridde.
Jeg har kjørt Vista siden juni 2006, og har oppsummert erfaringene her. Den største fordelen med Vista har jeg omtalt her.

Og jepp, jeg gleder meg noe så hysterisk til å sette i gang med å prøve ut Windows7 :-) !

Tilbehør til andebryst - eller bingo med mango

2009-01-04T17:00:00.000+01:00

Jeg har tilbrakt noen skjønne dager i København (den historiske og kulinariske hovedstaden i Norden. Oslo er natur- og miljøhovedstaden, og Helsinki hovedstaden for arkitektur og design i Norden. Stockholm er svenskenes hovedstad...).

Som seg hør og bør tar jeg alltid med meg litt andebryst heim fra sånne turer, og denne gangen tenkte jeg at jeg måtte finne på noe annet enn det vanlige følget (som gjerne er rotfruktstappe, dampet brokkoli og portvinssaus).

Jeg har av og til brukt saltbakte poteter, men synes problemet har vært den massive saltsmaken - og saltmengden. Men konsistensen blir jo helt fantastisk, så en vei måtte finnes. Og løsningen var - sennep. Jeg laget en blanding av Bergsby søt sennep og Mills sterke i forholdet 2-1. Etter at poteten (vasket og lagt i en form med skallet på, deretter dekt med grovsalt og bakt i ovn ved 200 grader i tredve minutter) var børstet rein for salt, rullet jeg dem i denne blandingen. Helklaff! Konsistens og saltsmak mætsjer helt med sødmen og styrken fra sennepsblandingen. Kombinert med sausen ble den helt riktig følge til midt andebryst.

Den andre utfordringen er sausen - litt lei av portvinssaus, utrolig nok (...). Den klassiske sausen til and er gjerne appelsinsaus, men jeg har sant og si ennå ikke funnet en appelsinssaus som klaffer helt - det er et eller annet med den massive, kleimete smaken av varm og søt appelsin jeg ikke er så glad i.

Og løsningen? Vel, jeg hadde noe rødvin spart for sausing, og hadde skaffet meg noen most mango på glass. Og kombinasjonen var helklaff. Etter å ha kokt inn rødvinen sammen med litt av fettet etter steking av andebryst (en enkel italiener om jeg ikke husker helt feil), rørte jeg i et par spiseskjeer med mango. Til slutt jevnet jeg sausen med litt smør, og smakte den til med litt pepper. Fruktig sødme kombinert med syren fra rødvinen var helt riktig. Mango var bingo :-).

Andebrystet (som hadde fått romtemperert seg sammen med litt urter og pepper et par timer på benken) ble stekt i grillpanne med skinnsiden ned, med noen gode renner skåret i skinnet og ned i fettlaget får å få smeltet ut litt. Etter rundt 8-10 minutter ga jeg kjøttsiden et par minutter varme, og puttet det hele inn i ovnen på 180 grader i 8 minutter. Deretter fikk det hvile mens jeg laget saus og potetene ferdig. Det er velsignet enkel og god mat, dette.

Bildet er hentet fra NRK.no.

Tvunget til å samle på episoder med dårlig kundeservice

2009-01-03T16:52:00.000+01:00

Det er en fascinerende ting med byen mine foreldre bor i, og der jeg tråkket mine ungdomssko. Molde, den søvnige provinsbyen med den årlige store jazzfestivalen, har et rykte langt utenfor fylket som et sted hvor du vil oppleve dårlig kundebehandling i butikkene. Og de har ikke blitt bedre, under en av familiesamlingene i jule- og nyttårshelga kom et nytt bidrag.

Men først, noen år tilbake. En bekjent hadde temporære hårproblemer (!) og fant ut at kvinnelig verdighet kunne forsvares bedre med en hatt. Etter en runde med en sur kundebehandler som rent effektivt innebar at halvparten av hattene i butikken ble prøvd i turbofart uten noen tanke eller vurdering, ville hun flykte. Og tok fluktkommentaren "Jeg må tenke på det". Og fikk til svar "Ja, I skjønte jo me' ein gong at du ikkje skulle ha nokka, ja!". Hun repliserte, paff: Hva sa du?? Og fikk repetert "Ja, I skjønte jo me' ein gong at du ikkje skulle ha nokka, ja!". Koselig...

Og så, noen år seinere, med min daværende, som skulle kjøpe ei bukse. I en buksebutikk. Etter å ha kikket rundt, funnet og prøvd (uten fnugg av hjelp fra personalet), fant hun seg en som passet. Og gikk i kassen. Og ble møtt med "Fant du de' bukse, ja. De' va'kkje værst". Hjeeeelp!

Her før jul kom en nær kjenning til bokhandelen (er ikke sikker på hvor mange som er i Rosebyen) med ei ønskeliste av aktuelle bøker til julegaver. Og ble møtt med "Nei, dænn e' jo fra i fjor, og den e' no' gammel, ja..." for enkelte av ønskene. Underforstått: "Denslags føres ikke her i Vår Butikk". Det er trist, en ekte bokhandel bør presumptivt være formidler av kultur og sivilisasjon, og gode bøker blir aldri gamle...

Jeg samler ikke på slike episoder. Men jeg tror nok jeg er tvunget til å motta flere fra denne kanten av landet framover. Og det kommer fortsatt til å være det pinligste jeg må formidle om å utfordringene med å besøke Molde. Der kan du ikke forutsette at kunden er viktig i det hele tatt.

Selv har jeg jo jobbet i butikk i Molde, men der var det under en sjef som la vekt på god kundeservice. Og vi ble grundig lært opp til å prioritere kundene. Men så var ikke Daae Foto sine eiere fra Molde, heller...

Illustrasjonen er hentet fra astronomi.no.

Godt nytt år!

2009-01-01T23:14:00.001+01:00

Endelig er vi i gang med et nytt år, og med denne postingen ønsker jeg alle lesere lykke til, eller heftige mengder beinbrudd i det nye året, avhengig av hva man nå måtte preferere - av lykkeønskinger...

Selv startet jeg det nye året på landet uti Bærum, noe som var greit - blant annet fordi ikke alle lysene fra byen fjernet inntrykket av fyrverkeriet. Gode greier :-)

Og for å være klar for morgendagens jobbinnsats, har jeg tørrtrent hele ettermiddagen med å jobbe...

Vi kan alle få fotostudio heime

2008-12-29T10:38:00.000+01:00

Fjernstyring av digitale kamera fra PC tilhører proff-privilegiene, men har gjerne blitt litt dyrt, eller sært, eller komplisert, eller alt sammen. Toralv Østvang i PC World melder at Breeze nå leverer programvare for fjernkontroll av Nikon D90 og D300 til ikke altfor stiv pris.

Moderne digitale kamera er mest av alt voldsomt avanserte bildedatamaskiner med opptaksmulighet, så tanken bak å kople til et kjent kontrollmiljø som PC for å få styrt med alle mulighetene er ikke så i tåka som det var. Så jeg gleder meg stort til å prøve dette.

Men i mellomtiden får vi gjøre det som tidligere var uhørt - lese bruksanvisningen... Med 480 sider som beskriver alle muligheter i et digitalkamera, er det klart at noe lesing må til for å utnytte alle mulighetene i det digitale vidunderet. Så nå har jeg plastet bruksanvisningen, og lagt den i lomma på vinterjakka. Og leser i den når tida tillater det, på bussen, kafeen, flyplassen, ferga...

Og i mellomtiden? Ikke noe problem. Det er et Nikon. Det tar foto av beste kvalitet rett ut fra eska med minimale oppsettsjusteringer. Det er alt det vi kan gjøre seinere som vi leser oss til...

En gjennomgang av tech-brølere i 2008

2008-12-27T20:42:00.001+01:00

TheReg (* har en gjennomgang av hva de kjente i teknobransjen har klart å lire av seg av store og små tabber i året som gikk. Microsoft er med i to runder, men antagelig er det Yahoo som eter gråstein når de ergrer seg over at de sa nei til å bli oppkjøpt av miniblaut... Og den frekke Obama-smiskingen til Sun er det bare en ting å si: Patetisk, gutter, patetisk...

Oppsiden er det sosiale nettstedet som har en brukerholdning som i det minste er ærlig - "dette er for gøy, og på fritiden, suppegjøk" er da friskt...?

(* The Register, en web-publikasjon med bare IT- og teknologistoff, med en personlig stil, og heldigvis, for den som liker britisk journalistikk, en real kose-site også språklig :-)

Hive ut cyber, ta kyber i bruk

2008-12-26T03:52:00.000+01:00

Eirik Rossen i digi.no har laget en intro til riktig bruk av cyber og kyber i norsk. I samme slengen spiller han inn nyord som kyberkondri.
Vel verdt å lese, og å følge...

Homo blir en hot sak i 2009

2008-12-26T02:17:00.001+01:00

Etter et år hvor vi faktisk kom litt lenger med å fjerne diskrimineringen som lå i ekteskapslova, startet juleuka med at sjefen for den katolske kirka* mente at likebehandling uavhengig av seksuell legning er en større trussel mot mennneskeheten enn klimakrisen.

Det er noe med proporsjoner her, derfor er denne postingen fra Knut Nærum egnet til å sette noen viktige sånne. Heldigvis. Spesielt siden den kom julaften.

* Det har kommet uttaler som sier at Pave Benedikt er feilsitert. Han har et stort problem med at denne type uttaler fra ham blir godkjent uten krysskontroll fordi han er troende til å komme med den type utsagn.

Det går ti Jennifer Aniston på en hval-bjelle

2008-12-22T08:44:00.000+01:00

Det er tid for ettertanke når sola snur, og vi går mot lysere tider. Solfesten er viktig nok og gammel nok til at vi har den i høysetet siden midt på høsten, og ettertraktet nok til at verdens største religion gjerne ville gjøre solfesten til "sin". Men den tradisjonelle jula har ikke blitt slått ut den nymotens kristmessa her i nord.

Men vi feirer det med, og siden det er feiring av året som har gått (det nye solåret starter nå), det beste av årets grøde på bordet (julemat og julekaker), vi feirer forholdene til våre medmennesker (gaver og fester) og vi tenker litt over hva som har skjedd og hva vi har lært. Og her er et bidrag til å tenke på relasjoner i denne høytiden

En side som gir hjelp, er denne her, som både viser forholdet mellom pund og kilo, men også hvor mange kyllinger som tilsvarer en isbjørn (224).

Og for den som er pop-interessert, hvor mange Jennifer Aniston det går på en hval-testikkel...nyttig det også :-)

Jada, den finnes: Bitfiklersida for nettverksgeeks

2008-12-22T01:03:00.000+01:00

Vi er på vei inn i den stille uka, og det er på tide med litt lett lesning.

Her er lenka til en av sidene jeg bruker for å skaffe basal bakgrunnsinformasjon, den er bra blant annet fordi den er så oversiktlig.

Enjoy, :-)

Ta julestria til PC-en

2008-12-21T03:03:00.000+01:00

I en gjennomgang hos digi tipser Microsoft om julestri som også må omfatte rydd og rens av din egen Windows-PC.

Synes ideen er god, og tipsene bør gjøres litt oftere enn en gang i året...ikke trenger du å være i rute til julekvelden, for ingen kommer til å sjekke hvordan pc-en din ser ut i jula, læll...

Flere av disse kan også kjøres uten at man trenger å sitte pal foran boksen også.

Og uansett, ikke glem sikkerhetskopiering...

Året i foto sett fra Boston.com

2008-12-18T16:46:00.000+01:00

En av de bedre sidene ved årsslutt er bildekavalkadene - fortsatt er fotografiet en unik kommunikasjonsform som sier mer enn mange ord.

Denne kavalkaden inneholder bilder jeg ikke har sett før fra eventer jeg har lest om siste år - vær så god, enjoy!

Illustrasjonsbildet er fra Belfast i august, maten var god, men jeg er ikke sikker på servicen...

En spennende oppdatering av trenden scrum - og litt om lean

2008-12-18T00:35:00.000+01:00

Jeg har snakket med en kar om utviklingsmetodikken Scrum for Computerworld.

Spennende tanker, og antagelig noe alle som kommer borti it-prosjekter bør vite litt om - Les mer her.

For en fredelig julefeiring må du oppdatere Windows til jul

2008-12-17T10:16:00.000+01:00

I en hasteoppdatering legger Microsoft inn nytt vern mot ondsinnet kode i web-surferen Internett Explorer. Denne oppdateringen er helt nødvendig, siden crackere har gått helt bananas i å utnytte at stadig mer av oppkjøret til jul foregår på web.

At dette er viktig, bekreftes også av de aller ferskeste sikkerhetsrapportene fra sikkerhetsgiganten Symantec (som leverer Norton til privatmarkedet) og nettverksgiganten Cisco (Har du Internett, går halvparten av trafikken din over utstyr fra Cisco...).

Computerworld har en grei gjennomgang her. Om du ikke har satt opp Windows til å autooppdatere, kan du hente oppdateringer fra Microsoft her.

Nikon for kompaktfotografen - med høye krav

2008-12-16T01:18:00.000+01:00

Toralv Østvang i PC World Norge har en gjennomgang av den nyeste speilrefleksen til Nikon, Nikon D90. Kameraet er ment å følge opp D80, men har fått rykte på seg å være Nikon D300 i lettinnpakkning; samme og enkelte nyere funksjoner (for eksempel en prematur videoløsning), men der selve huset er svakere og lettere enn D300.

Det ser ut til at synspunktet også får sin oppslutning hos PC World, som er nesten, men ikke helt fornøyd. Nå brukes også D300 som referansekamera, og det er et kamera det er vanskelig å mætsje. Men det er toppers at Nikon gjenerobrer toppen i speilrefleksmarkedet, etter å ha køla ganske mye rundt på 90-tallet. For eksempel nylig statuert med D3x-toppmodellen.

Jeg ser forøvrig at Ken Rockwell er noe mer fornøyd med D90 enn D300 i en gjennomgang fra i sommer, uten at det foreløpig har kommet en kommentar etter lenger tids testing. Ser egentlig fram til det, siden han var over seg av begeistring for D300 i sin tid.

Ikke bli flådd i denne søte fotojuletid

2008-12-15T16:42:00.000+01:00

Iver Gamme hos pcw.no har en historie om de små ting som betyr så mye for fotografen. Denne gangen minnekortet, og historien viser at fri prissetting fungerer bra. Du kan nesten få lov til å betale så mye du vil...

Det beste er selvsagt å sjekke på nettet for å finne riktig pris, for det er ikke så ille priser hos de fysiske butikkene til Foto og video eller FotoKnutsen Pro. Og det er av og til greit å belønne dem for å faktisk ha lager og ekspedering. Men de rene nettbutikkene ligger gjerne litt lavere, jeg bruker gjerne Prisguiden hos HW.no for å sjekke ståa.

En note om hurtighet og minnekort:
Man ser gjerne hastigheter oppgitt som extreme et-to-tre eller 20, 30, 45 MB/s. Og spiller det noen rolle? La oss si det sånn, man jobber med litt mer krevende ting enn stilleben med et moderne 5 mpxl-kamera eller bedre, så er jobben lettere og resultatet bedre om du legger penga i et raskere minnekort - personlig mener jeg da 30 MB/s eller bedre. Grunnen er enkel, den største fordelen med digitalfoto er at man kan ta seriebilder av lovende motiver, og enklere finne det ene virkelige blinkskuddet. Unger i snø, eller som åpner juelpresanger for eksempel. Da kan man ikke koste på seg å vente på siste foto skal bruke votter og vinter på å lagres i et treigt minnekort...

Kontraproduktiv it-politikk i moderniseringens navn

2008-12-13T20:12:00.001+01:00

I en kommentar i CW kommenterer Peter Hidas et av de nyeste utspillene i valgkampen for neste Stortingsvalg.

For den som er interessert i it og/eller hvordan et dødsstabilt demokrati som de norske håndterer fornying og moderne utfordringer, les denne...

Feirer litt mer enn datamusa nå

2008-12-11T23:31:00.000+01:00

I disse dager er det jubileum for alle pc-arbeideres primære kjæledyr, datamusa, som Douglas Engelbart viste for førti år sida.

Helt uunværlig, og best med variert bruk, så var introduksjonen ikke bare enkel. Antagelig fordi visjonene til oppfinneren var en hel masse mer enn datamusa, som theReg skriver om her.

Så, om dere lurer på hvem som la grunnlaget for "Death by Powerpoint", enjoy :-)

(Bildet er av min favoritt for tida (de to siste åra), kalt MS Natural Wireless Laser Mouse 6000. Vinkelen på grepet og at den er stor gjør den kjempebehagelig å jobbe lenge med, uten kjipe muskelproblemer i håndledd og underarm...)

Dårlig helse her i Oslo Øst

2008-12-11T07:51:00.000+01:00

Selv om det er kjipt å innrømme det, så finnes det en faktisk en nedside med å bo her i Gamle Oslo. Oslo Øst har elendige helseprognoser, som denne saken fra forsking.no viser.

Skillet mellom Vindern og Sagene er 12 år i levealder, og slike tall er kjente og dessverre statiske. Det henger sammen med sosiale klasser, kosthold og livsmiljø. Det siste er ekstremt viktig, og innebærer at grøntarealene øst i Oslo må vernes bedre. Ulempen er naturlig nok at dette ikke vil redusere presset i boligmarkedet, det kommer fortsatt til å være dyrt å bo i Oslo.

På den andre siden er det et viktig incitament for å satse mer på kollektivtrafikken. Med flere og bedre rutetilbud kan boliger bygges lenger ut av sentrum, men likevel gi nærhet til byen.

Min buss 37 er en av fem-minutters-rutene i Oslo. Med et par hundre meter til busstoppen i begge retninger er det en vesentlig del av kvaliteten med å bo her på Vålerenga at hele sentrum og sentrum vest er tilgjengelig raskt og enkelt.

Kvaliteten økte ennå mer med innføring av månedskort for 550 kroner, det er nesten ikke nødvendig å bruke bil til noe lenger. Og for en sjølstendig næringsdrivende er kostnader noe man vil ha så få og lave som mulig... Med litt innsats og hjelp fra Trafikanten sine ruteopplysninger er det også utrolig store deler av Oslo som dekkes, og det er heller ingen ekstrakostnader til parkering og drivstoff, for ikke å snakke om tidskostnadene med å stange i kø og leite etter parkeringsplass.

Så nå er det bare å vente på at skattebehandlingen blir nøytral, det er helt sprøtt at kostnader til bil er fradragsberettiget, mens kostnader til månedskort skal fordelbeskattes. Om vi ser på helsespørsmålet i starten, vil det redusere forurensing og gi bedre livsmiljø om flere reiste kollektivt - også i jobbsammenheng i løpet av dagen. For ikke å snakke om at det er bedrifter og etater som burde se profileffekten av en slik grønn satsing.

En matblogg for oss som liker kulturblanding

2008-12-10T23:42:00.000+01:00

Jeg liker å reise i sambandsstatene, og har vært i i 27 av de50 delstatene - jeg har hatt transittopphold i flere, men jeg mener at jeg må ha overnattet og minst spist et måltid for å si at jeg har "vært der". Men nord-amerikanerne er stort sett hyggelige folk, med en spennende multikultur som er skremmende fremmed og kjempevennlig på samme tid. Og det er reisevennlig for oss som trives på farten også.

Denne delstaten er en av transittoppholdsstatene for meg, og man er skeptisk fordi det er "the lame duck"-hjemstaten. Men Texas har en spennende historie, og en interessant kultur - denne bloggen gir noen historier og oppskrifter som er digg. Kos deg!

Mer om lykken...

2008-12-08T10:47:00.000+01:00

...jeg krediterte Haldis Moren Vesaas for hennes framsynte bidrag om lykke her i en tidligere posting, i samband med en artikkel hos forskning.no, men ble også påminnet at Hans Børli også hadde et bidrag verdt å nevne

Den godeste Børli har en egen evne i å beskrive en stemning i å være i skog og mark i korthet. Denne er et eminent eksempel:

LYKKA

Det er med lykka som

med ville dyr i skogen:

Den blir tillitsfull

og nærmer seg leirplassen din når

du ikke lenger jager etter den.

* Hans Børli (1918-1989)

Haldis Moren Vesaas støttes i forskingen

2008-12-08T10:36:00.000+01:00

Den store lyrikeren Haldis Moren Vesaas har skrevet noe av de fineste tekstene vi har i norsk.

"Tung tids tale" har en tendens til å være evig aktuell, og nå rapporterer forskning.no at lykke faktisk vokser best når den deles og mottas.

Skummelt forutseende dame, det der....

TUNG TIDS TALE (1945)
Det heiter ikke: eg - no lenger.

Heretter heiter det: vi

Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di.

Alt det som bror din kan ta imot

av lykka di, må du gi.

Alt du kan løfte av børa til bror din,

må du ta på deg.

Det er mange ikring deg som frys,

ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

Hender finn hender, herd stør herd,

barm slår varmt imot barm.

Det hjelder da litt, nokre få forfrosne,at du er varm!

Folkets journalisthær

2008-12-07T20:02:00.000+01:00

En oppfølger til blog-posten min om spådommer rettet mot innretningen av media og hvor journalistikken går.

Veteranen Ephraim Schwartz skrev for halvannet år siden hvorfor vi ikke skal se oss blind på det rent folkelige. Det er ikke alle som hevder at de opptrer på vegne av folk flest, som følger noe annet enn sine egne interesser. Det er en grunn til at vi her i kongeriket harfolkeavstemning kun med ekstremt viktige samfunnsvalg. Eller at de folkevalgte sitter i fire år av gangen.

For den som har bodd i et borettslag, eller rette type bofellesskap, så kan sterkt personlig engasjement fra noen ildsjeler, føre til at boligfelleskapene kan bli i overkant interessante. Og under fanesaken "kampen for et godt bomiljø" får vi et bomiljø som er et rent H***...

Nå er det selvsagt fare at jeg slår meg sjæl litt på kjeften, siden jeg lever av å skrive. Denne bloggen er mitt sted for å skrive om ting og tang jeg er opptatt av, og som ikke er under en ekstern redaksjonell kontroll...og dermed er jeg også en type borgerjournalist.

Jeg klarer fint å leve med det...

Spådommer mot 2014

2008-12-07T16:27:00.001+01:00

Det er tid både for å se tilbake sånn ved et nyttårsleite, for ikke å snakke om hva som kan komme. Denne flash'en er en framskriving av hva som kan skje om enkelte tendenser for web og innholdsproduksjon fortsetter. To år ut i spådomsretningen er det interessant for alle som bruker nettet for å vite og lære mer hvor enkelte utviklingstrekk *kan* føre. Om vi velger det slik.

Det er en flash-animasjon, og tar fem-seks minutter å kjøre.

Illustrasjonen er etter en idé jeg tror DN brukte en gang.

Akkurat da du trodde...

2008-12-05T15:11:00.000+01:00

...det ikke var mulig å trekke dette noe lenger, så kommer denne saken fra Multicom...

Gjør sikkert stor lykke i de såbre lag av befolkningen...

O salige fryd....

2008-12-02T01:18:00.000+01:00

Det er bare så siklebart, men jeg tror nok at om jeg hadde hatt den type penger, så hadde et par ting gått foran...men det er bra Nikon gjør sitt for å holde seg på topp :-)

Biskop Jens Nilssøn og kongebryllupet i Oslo i 1589

2008-11-30T17:33:00.000+01:00

Dette er hentet fra historien om prinsesse Anna; opphavsmor til de Stuart'ene som kom på den engelske tronen etter Tudorene og Elisabeth den store. For så vidt var dette også opphavet til tapet av Shetland og Orknøyene for den norske kronen...pantsatt som medgift, hva slags skjebne er det for noen stakkars forblåste øyer? På den andre siden, om jeg ikke tar feil mistet en sønn av denne skotsk-engelske kongeslekten både rike og hodet i fordi han var en utsøkt drittsekk, men det hører ikke til her – da hadde Jens Nilssøn vært død i 49 år. Men det var skriften, ja, her er den. Prinsesse Anna av Norge-Danmark skal giftes bort til Jacob, konge av Skottland, som engelskmennene kaller James den første, han tok over etter Elizabeth den Store i 1603. Drittvær hindrer det første forsøket å sende prinsessen over Nordsjøen:

"Den 25. oktober 1589 går altså Anna og hennes fornemme reisefølge i land i Oslo, trolig nede ved Øra, der Mariakirken hadde stått. Hele den vesle byen er på bena, og hun blir høytidelig mottatt av verdslige og geistlige myndigheter, de siste med den berømte biskop Jens Nilssøn i spissen, og borgervæpningen er stilt opp fra bryggen og opp til borgermester Christen Mules gård, der Anna skal bo under Oslo-oppholdet. Det er vel å anta at prosesjonen gikk opp det gamle Vestre Strete.

Dessverre eksisterer det ikke noen avbildninger av Oslo på den tiden - eller før. Det eneste som finnes, er noen høyst tvilsomme på Fredrik II's sarkofag. Oslo hadde siden Svartedauen i 1350 vært gjennom harde nedgangstider og flere bybranner, den siste i 1567. I byens storhetstid omkring år 1300 hadde den hele fem kirker. Nå var alle borte, unntatt domkirken, Hallvardskatedralen, men den var også nokså medtatt. I 1523 hadde den mektige kongskirken, Mariakirken, nede på Øra, brent, og tyve år senere var det bare murrester tilbake. Etter reformasjonen i 1537 var byens klostre stengt, og bispeborgen delvis revet. Olavsklosteret stod fortsatt, og deler av det var disponert av Katedralskolen. Siden 1554 var også Olavsklosteret i bruk som bispebolig. I 1579 var den forfalne bispeborgen gitt til borgermester Christen Mule, som bygde sitt hus på restene av den, og det var nettopp her Anna bodde mens hun oppholdt seg i Oslo.

Det bodde ikke mange mennesker i byen i 1589, kanskje i overkant av 2000.Men mot slutten av 1500-tallet var det oppgangstider for Oslo, særlig knyttet til sagbruk og trelasthandel. Handelsmonopolet til hanseatene, som Absalon Pederssøn Beyer kaller "en Hob groffue, nesevise Kumpaner", var nå brutt. Denne økende velstanden blant deler av byborgerskapet ga seg også utslag i en mer moderne byggeskikk: i den byen Anna oppholdt seg denne høsten 1589, var flere bygårder bygd i stein eller tegl, og det var nettopp i en slik som tilhørte Anders Skredder, for øvrig biskopens bror, at kong Jacob bodde da han senere på høsten kom til Oslo.
Også på det kulturelle området var det nye tider på slutten av 1500-tallet i Oslo. Byen hadde en krets av meget lærde geistlige, de såkalte Oslo-humanistene, anført av biskop Jens Nilssøn (1538-1600)."

Litt senere:

"Det er jo egentlig underlig at ikke Anna ble med størstedelen av flåten ned til København, i stedet for å dra til Oslo. Alt tyder nok på at den arme 14-åringen var fullstendig utslitt av Nordsjøstormene og det usle husværet i uthavner på Sørlandskysten. Når hun bare fikk hvilt seg ut, skulle hun til København. Og bare en uke etter ankomsten begynner hun å planlegge avreisen fra Oslo. Men så kommer en overraskende melding: Jacob var på vei til Oslo ! Han hadde landet ved Flekkerøy med en liten flåteeskadre på fem skip og drar mot Oslo over land. Det var dristig gjerning av Jacob å forlate Skottland: på innenriksfronten var landet svært ustabilt, med stadige opprør i høylandet. Populært var det heller ikke blant skottene at han reiste, så Jacob kidnappet sin kansler og tvang ham til å være med til Norge, for, som han skriver i et brev, at ikke den arme mann skal bli utsatt for ubehageligheter på grunn av Jacobs avreise til Norge. Og ubehageligheter i datidens Skottland var nokså håndfaste.
Anna benytter tiden i Oslo bl.a. til vennskaplig kontakt med Jens Nilssøn, han blir bedt til aftens hos henne og hoffet, ja, den 9. november holder han privat messe og opplever den nåde å få spise ved prinsessens eget bord.Hun og hoffet går til messe i Hallvardskatedralen, hvor også Jens Nilssøn preker. Opptoget fra Christen Mules gård over Nordre stræte til katedralen var praktfull: Anna var selv kledd i rød fløyelskjole og gull-lue med perlepynt, og over kjolen en sort fløyelskappe foret med sobel. Hennes hoffdamer fulgte henne i skarlagenskjoler.
Endelig, den 19. november, kom den kongelige brudgom til Oslo, og han blir mottatt med prakt og ære: da kongen kom til det stedet der biskopen stod, "da stod han stille, og bispen gik frem og gav hannem paa det ydmygeligste haand og havde en liten latine oratione til hannem, udi hvilken han ønskede H. Maj. til lykke. Og H. Kgl. Maj. tog sin hat af og straks satte den paa igjen og gav nøye akt paa, hvad bispen talede, og der (da) orationen var endt, tog H.M. atter hatten af og gav bispen sin haand, takkendes hannem ærbødigen". Kong Jacob var på mange måter en lærd mann, og latin behersket han.

Jacob kan neppe ha hatt noe annet motiv for å begi seg på den farlige ferden over Nordsjøen senhøstes enn "å få se og omfavne den deilige prinsesses virkelige skikkelse", "mitt nye ribb-ben", som han senere kalte henne, på solid bibelsk grunn. Og etter mottakelsen begir han seg rett til Christen Mules gård for å ta sin brud i øyesyn, "with buites (støvler) and all". Han tok seg ikke engang tid til å kle seg om etter reisen. Han ville kysse henne, men det var ikke så enkelt, forteller en skotsk kilde: "His Majestie myndit to give the Quenie a kiss after the Scotis faschion at their meeting, which she refused, as not being the forme of hir (her) countrie". Men heldigvis ble kulturkollisjonen glattet over "after a few words privily spoken betwixt his Majestie and hir, thair (they) past (both) familiareties and kisses".

* Det er noen interessante omskrivinger av hva han egentlig vil med fjortenåringen, men det er vel liten tvil...litt seinere går det veien:
"Neste dag er de to sammen fra 9 om morgenen til kl. 4 om ettermiddagen.
Den 23. november blir Anna og Jacob viet i storsalen i Christen Mules gård av den skotske hoffpredikant David Lindsay. Seremonien foregikk på fransk.Men deretter talte Jens Nilssøn på dansk, av hensyn til dronningen. Og selvsagt lykkeønsker han Jacob, på latin, "hvortil H. Maj. svarede: Hoc scio ex corde precari. Det er: Jeg ved, at De ønsker det af hjertet. Og hans kansler, som stod derhos, sagde: "Certe ex corde precatur", det er: visserligen ønsker han det av hjertet. Da svarede H. Maj og sagde: Hoc lubens accipio, det er: det er mig kjært". Det ser i det hele tatt ut til at det utviklet seg et nært vennskap mellom den skotske konge og Oslo-bispen: ved kongens avreise får Jens Nilssøn to gullforgylte sølvfat og et gullstykke med kongens portrett."

Litt om Biskop Jens Nilssønsgate, Gamle Oslo

2008-11-26T16:32:00.000+01:00

Velkommen til reformasjonen og Oslo i årene fram til 1600. Biskop Jens Nilssøn i Oslo (1538-1600, Biskop 1580 til 1600), var en nordmann av format; bøker og historier nevner ham på en imponerende mengde steder. Han var en av de første reiseforfatterne i Norge, siden han hadde bispevisitaser i eininga – og siden dette var i gammal tid, finne vi ham nevnt i svenske kilder også, siden Båhus Len framdeles var en del av Oslo og Hamar Bispedøme. Og han var visst den første ”ekte” protestantiske biskopen i Oslo etter Reformasjonen (1537), altså ikke en konvertert katolikk. Her er en oppsummering, og den er lang, håper flere finner litt glede og opplysning i den.

Typisk for hva man finner av lokalhistorie er denne passussen om slektlisten til Eidsberg gård i Østfold, hvor denne oppsummeringen kommer:

"Superintendenten, biskop Jens Nilssøn, var flere ganger på visitas i Eidsberg. Jens var den evangelisk-lutherske kirkes store mann i vårt land og gjorde et stort og grunnleggende arbeid for kirken ved sine mange visitaser. Han er kjent som en enfoldig kristen og en lærd humanist. I sine visitasbøker har han gitt oss et levende bilde av de kirkelige og kulturelle forhold i landet. Han var født i Oslo i 1538 og døde i 1600. Faren var dansk og moren, Hilleborg Jonsdatter, født på Moen i Eidsberg.”

Han ble forøvrig biskop etter svigerfar, som var sønn av en bildeskjærer:
"Frants Berg ca 1505 - 1591, født i Odense, gift med Karine Lauritsdatter dansk norsk Geistlig, sønn av Claus Berg. Påvirket av Luthers lære under et studieopphold i Rostock. 1531 rektor i Odense, 1540 evangelisk sogneprest i Ribe, derpå i København, og i 1546 superintendent (biskop) i Oslo og Hamar stift. I 1580 fratrådte han sitt embete til fordel for sin svigersønn Jens Nilssøn. "

En annen sak er som myndighetsperson: Biskopen er i 1592 tilkalt som vitne i en sak som gjelder Tenol kirke og viser her sitt rettsinn og sin gjennomførte hederlighet. Det foreligger en lagtingsdom av 28.06.1592. En bonde, Einar Tallaksen på Kjeserud i Eidsberg, hadde angitt for stattholderen, Axel Gyldenstjerne, at Henrik Hansen på Sletner, Jon Bjørnsen på Slitu og Rasmus Reiersen på Mo samt deres foreldre for 30 år siden, hadde tilegnet seg Tenol. Biskopen hadde i ikke funnet noe som viste at Tenol kirkegods hørte kirken og dermed nå kongen til."

Altså, hederlig og rettskaffen, senere også intellektuell byborger:
Litt om Biskop Jens Nilssøn og kretsen rundt ham i Oslo:

”Rent religiøst var de ortodokse, men de var også svært opptatt av klassisk litteratur, språk og kultur. De var glimrende latinere og skrev dikt på dette språket. Det mest berømte er Hallvard Gunnarssøns "Akrostichis" til hyllingen av Christian IV på Akershus festning i 1591, hvor blant annet Akerselva med tilliggende herligheter skildres i hyrdepoesiens ånd. Den lærde Hallvard var lektor i teologi på Katedralskolen. Også til Annas bryllup ble det begått latinpoesi, av rektor ved Katedralskolen, Jacob Jacobssøn Wolf, "Carmen in nuptias".”

Men Nilssøn spilte en virkelig viktig rolle for nasjon og forskning før han ble biskop, bl.a. fant jeg omtale av en doktoravhandling for Universitetet i Bergen, som framholder at han var en av dem som sørget for at innholdet fra "Heimskringla" av Snorre Sturlason ble bevart relativt uskadet fram til vår tid:

"Snorres Heimskringla i handskriftet Jöfraskinna

Cand.philol. Rune Kyrkjebø disputerer 15. juni for dr.art.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga:
"Heimskringla I etter Jöfraskinna. Karakteristikk av tekstvitna samt tekstkritisk utgåve av Jens Nilssøns avskrift i AM 37 folio" Det gammalislandske handskriftet Jöfraskinna frå ca. 1325 inneheldt mellom anna Snorre Sturlasons kongesoger. Saman med så mange verdifulle skinnbøker gjekk handskriftet tapt i den store brannen i København i 1728, men det var heldigvis før brannen blitt skrive av i fleire forskjellige papiravskrifter. På den måten er teksten frå Jöfraskinna bevart opp til vår tid. Denne avhandlinga argumenterer for at den avskrifta som Jens Nilssøn, seinare biskop i Oslo og Hamar, laga i 1567-68, er den beste av papiravskriftene av Jöfraskinna. Avhandlinga inneheld også ei kritisk undersøking av dei andre papiravskriftene. "

Her er en lenke til historien om Oslo-humanistene fra historien til Oslo Katedralskole.

Vi er inne mesteparten av tiden...

2008-11-22T19:53:00.000+01:00

...og Nokia vil tilby løsningene som gjør at du kan bruke mobilen til å navigere deg fram:
Les mer hos Computerworld her.

Dans min doktor...

2008-11-21T11:05:00.000+01:00

Forskning.no har en fornøyelig sak om doktorgradsstudenter som danser en presentasjon av sin doktorgrad...vel verdt sine åtte minutter :-)

Jeg har en venn som jobber med doktorgraden med prosjekttittelen

"Endringer i verbbruken i indirekte spørresetninger i fransk".

Også kjent som bruken av at i franske leddsetninger på 1100-tallet i hine hårde hovedfagsdager. Det blir meg en interessant dans...
(illustration by Katrien Kolenberg)

Innføring i presserelasjoner

2008-11-21T02:37:00.000+01:00

Sarah Evans tipser på bloggen sin om de basale tipsene for PR rettet mot journalister.

Ut fra tipsene er det en bunke primadonnaer man har å jobbe med. Min kommentar er at dette er grunnkurset, de virkelig dyktige PR-folka kan gjøre langt mer. Men det er ikke rart det skaper primadonnaer...

(Illustrasjonen er hentet fra aftenposten.no)

Fullstendige setninger fra Obama...

2008-11-19T20:08:00.000+01:00

...i følge denne bloggeren hos NYT er det en ny verden som åpner seg for nordamerikanerne etter de siste åtte årene - det blir ikke lett, nei...
Les Andy Borowitz her.

Universitetet i offentligheten

2008-11-07T08:45:00.000+01:00

De siste årene har vært kjipe for høgere utdanning, og selv ikke justeringen fra Statsråd Tora Aasland i budsjettforslaget for en måned sia hjelper i nevneverdig grad. Selv ikke om man ser vekk fra manglende lønnsjustering, så er høgere utdanning i beste fall tilbake på det stedet som var for lite i utgangspunktet...

Vel, jeg anser meg tross alt som bidragsyter for norsk forskning, ikke bare gjennom tilbakebetaling av studielånet, men også at forskingen betales over skatteseddelen. Og jeg ville gjerne vite mer om hva som foregår på de forskjellige institusjonene, spesielt det som er av offentlig og utadretta virksomhet.

Det skal ikke være lett, åpenbart. Jeg tok utgangspunkt i mitt gamle universitet i Oslo-bygda, og klikket rundt. Optimalt vil jeg vite om forskning og åpne foredrag/møter med siste nytt fra forsking, som kan supplere "Apollon". Apollon er UiO sitt populærmagasin, men det er resultatet av redaksjonelt arbeid. Riktignok godt arbeid, abonnement kan tegnes her:

Men hvor i aftensangen er samlestedet? Nettstedet forskning.no har såkalte RSS-feeds, som altså er en digital abonnementsløsning for endringer av en web-site; du får nye elementer i en slik side - artikler, meldinger, arrangementer - levert til en egen leser, eller til e-postleseren din. Om man klarer å sortere dette, er det mulig å ikke drukne (bruk regler og favorite folders/favorittmapper i e-postleseren, f.eks.).

For UiO innebærer oversikten å gå inn på hver enkelt enhet, og se om det finnes en fungerende arrangementsside, eller en side med aktuell forsking. Siden det ikke er ens system, innebærer det en klikking uten like. UiO sin hovedside har en felles arrangementsside, men den er ikke utfyllende... ""Enhetene", som UiO kaller boksene i organisasjonskartet sitt, har arrangementer liggende enten på sin hovedside, under presse-sider, som en del av nyhetslistingen osv. Heldigvis har de fleste RSS-støtte når man endelig finner fram.

Så hva er utfordringen? Lag dette enkelt å finne fram i, bli enig om et sted hvor dette publiseres og sortér det inn i RSS og e-postabo-løsninger. Gjør dette stedet enkelt å finne...
I tillegg til å oppfylle samfunnsansvaret til Akademia, dokumenterer det for flere hvorfor vi som samfunn må ha forsking, kunnskapsproduksjon og -formidling. Og hvor viktig det er at samfunnet må betale.

Så var det slutt med Windows 3

2008-11-06T11:23:00.001+01:00

Den første gode Windowsvarianten ble nylig pensjonert for godt, ifølge Windows IT Pro. Den 1. november avsluttet lisenssalget av Windows for Workgroups 3.11 til OEM, altså som lisenser til maskinvareprodusenter som brukte operativsystemet som "embedded", det vil si dedikert til visse oppgaver.

WfW3.11 var den første Windows-en jeg husker som virkelig fungerte, hadde i seg mulighetene for effektiv nettverking med andre maskiner og etter den tids oppfattning var den rimelig stabil. Opprinnelige 3.0 fra to år før og oppdateringen 3.1 var fortsatt enkle i funksjon, og marerittaktig ustabile.

Jeg lærte mye av versjon 3-familien, blant annet betydningen av klassisk IT-sikkerhet - antivirus og sikkerhetskopi - samt all basal brukerstøtte. Like greit at det er over, men det er ikke med enn åtte år siden sist jeg drev brukerstøtte av OSet. Og avskydde det intenst...

LoTR-maraton

2008-11-03T11:12:00.000+01:00

Jada, jeg har vært på nattmaraton på Colosseum, i høve filmens dag. Alle tre i kinoversjonene, med en halvtimes pause mellom hver. Så der var jeg sammen med trehundre fans i litt over ti timer.

Jeg har vært med på dette før, men sist var andelen utkledde fans i kutter, kapper og fantastiske fløyelskjoler noe høyere. Det var også snittalderen... For denne gangen var mange som ikke hadde fått sett filmene under premieren tilbake i 2001, og under tvil var de muligens i skolepliktig alder. Og selvsagt en god del bleik, usunn innehud... Det artigste er likevel de som er fullt utstyrt med soveposer og turproviant, og ligger rundt og halvsover i løpet av filmene, presumptivt.

Men, jeg så en over førti, og et par over tjue, ellers var det ferskt, ja. Filmene er fortsatt bra (om enn slitte filmoriginaler, og etter å ha sett dem i HQ på storskjerm i det siste, er kinoversjonene plaget av litt dårlig bilde og stutt i viktige deler av fortellingen...). Og siden jeg har sett filmene en drøss ganger, er fordelen med elleve timer film at jeg uten å ha dårlig samvit sover meg gjennom de minst interessante delene :-)

Jeg har en glede i å ha sett alle seks versjoner av disse filmene, og vil ranke dem slik fra beste og nedover: Nr 2 Extended, nr. 1 Extended, nr. 2 kinoversjon, nr. 3 extended, nr. 1 kinoversjon, nr. 3 kinoversjon. Etter å ha sett de tre kinoversjonene igjen, er det ikke grunn til å endre rangeringen.

På veien hjem nedover Bogstadveien (artig med sightseeing i blåhår-land), så jeg at Colosseum tidligere på kvelden hadde Bond-premiere. Og VG fant ut at det var riktig å vise at slikt fører til flatfyll. Tvilsom nyhetsverdi, og ikke OK mot fyren som ble avbildet. Men det ble jo en minneverdig tur i Colosseum for ham også...

Men, det var bra og morsomt med LoTR-nattmaraton. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen.

Et forsvar for "Halloween"-unger

2008-11-01T11:32:00.001+01:00

OK, jeg skal innrømme at jeg har vært noe skeptisk til nok en hyperkommers greie fra sambandsstatene. Det er så mye kostnadskrevende tøys som har dukket opp, som morsdag og farsdag, men de er enkle å ignorere. Mødre og fedre fortjener en vennlig tanke hver dag...

Men nå har jeg innsett hva det er som er greia: De fleste voksne avskyr disse to kalde, mørke høstmånedene oktober og november, og det er vanskelig å se lyst på noe som helst. Hva sier at det er annerledes for unger?

Og her er poenget: Tida mellom pottitferie og juleferie er laaaaaaang, mørk og trist. Alt som er et koselig, morsomt og sosialt avbrekk bør vi juble for, ekstra gøy for unger, og egentlig kan man se sjarmen i drittungene som kommer i rare klær og dårlig sminke på døra. Og gi dem digg'et de fortjener.

Og selvsagt, Halloween er nok en utgammal tradisjon også her i kongeriket - fra før kongerike og kristendom. Og historien er viktig å ha med seg, siden det blir vanskelig å forme framtiden og sette kursen, om vi ikke aner hvordan vi har kommet dit vi er.

Så, god Halloween-feiring, velkommen på døra, unger...men kom før jeg blir fristet til å eta all digget sjæl... :-)

Hvor kritisk er en kritisk Windows-oppdatering?

2008-10-24T09:34:00.000+02:00

I går la Microsoft ut en kritisk oppdatering for de fleste Windows-versjonene, inkludert server og pc-versjoner. Dette er en oppdatering utenom tur, siden Microsoft vanligvis samler opp alle oppdateringene til én supertirsdag i måneden.

Grunnen er at denne oppdateringen virker inn på hvordan nettverksfunksjonen virker i Windows, og sårbarheten er at en angriper kan utnytte den til å sende farlig kode som i verste fall tar kontroll over Windows-maskinen. Med andre ord, har maskinen Internett-kopling, er det kritisk viktig å få denne på plass. Gode brannmurer (f.eks. Sygate, Norton, Commodus, Checkpoint Zonealarm) skal normalt stoppe denslags. Oppdateringen er liten og rask, men krever omstart etter intallasjon. Ypperlig til kaffe- /lunsjpauseoppdatering, altså.

Det er mulig å lese mer her, og hos Microsoft her.

Norton suser avgårde

2008-10-16T00:03:00.000+02:00

Sikkerhetsselskapet Symantec har ikke vært helt heldig med ryktet til konsumentproduktene i Norton-serien. Dette går de rett i front med, og deres pakke for 2009 - Norton Internet Security 2009 (NIS09) - skal være kjapp, og ha lite fotavtrykk, som er uttrykket for at det ikke krever mye plass eller ressurser i PC-en.

Vel, jeg har endelig kommet meg rundt og fått installert mitt testeksemplar av arten. Installering av filene tar under et minutt, oppsettet et minutt til. Og så kommer aktiveringsskjermen. Dette er i en vanilla-oppsatt Windows XP, med SP3 og alle tilgjengelige MS Windows-oppdateringer installert. Det er en Intel 3,8 GHz PC med 2 GB DDR667-minne.

Helt intielt har jeg ikke gjort noe annet enn dette - OK, jeg heiv en spyware inn i PC-en for å se om noe skjedde, det var så forbasket stille. Den ble tatt av NIS, først advare, så berolige: Maskinen er trygg. Og så er det "silencio totales".

Med andre ord, et par dager inn i NIS09-bruk, ser det ut til at det stemmer - Norton har hørt på flodbølgen av kritikk - og gjort noe med det.

Nå har jeg brukt programmet i en måneds tid, og kan ikke si at det merkes noe særlig...utover et par heftige angrep i et wlan jeg koplet meg til her for et par uker sia. Virker som om Norton har laget noe ordentlig bra denne gangen.

En bra uke for fotodigitalister

2008-10-09T20:50:00.001+02:00

Både Foto Knudsen Pro (tidligere Oslo Kameraservice) og Foto og Video har hatt messe i butikkene sine denne uka. Lett komisk i den krambua FKP har fått seg ved sia av Steen og Strøm, men de fungerer. Og tilbudene har vært gode, av og til har de til og med vært bedre enn web-priser.

Nå er disse to butikkene de eneste virkelig gode fotoforretningene som er igjen, etter at Lømork gikk over ende for to år siden. De har heldigvis en litt mer fornuftig kundeprofil enn Lømork, som på slutten var direkte ufyselige i kundebehandlingen. Det er viktig å ta vare på disse stedene, fordi å få sett produkter i sammenheng er alt hva digitalisering handler om.

Men nå mangler egentlig bare en ting; hvor er mobiltelefonsalget i disse butikkene? Canon har sin drømmepaviljong hos Foto-Video, så hvor er Sony Ericsson? De nyeste kameramobilene derfra bør gjøre speilrefleksene hyperaktuelle igjen - for hvem trenger billige kompaktkameraer når du kan ha superkvalitet med deg hvor du enn er?

En trend de siste åra har vært at kunderettete messer for IT-relaterte løsninger ikke er giga-eventer, men mer forhandlerorientert. Nå kan det riktignok bli noe format når forhandleren heter Elkjøp eller Expert; og hva er moderne el-forretninger uten elektronikk rund baut?

Foto og Video kjører sin messe ut denne uka.

Alle snakker om været...

2008-10-06T06:40:00.000+02:00

...og lederen for en værtjeneste har gått bredt ut de siste dagene og kritisert værtjenesten yr.no for å gi et for bra gratis tilbud, til og med støttet av statsinstitusjonene Meterologisk Institutt og NRK - se her.

En side er det lett bakvendte argumentet om at dersom noe kan omsettes kommersielt, så skal det ikke gis vekk gratis. Det holder å nevne at det aller meste av innhold på Internett sikkert kunne selges kommersielt, men det hadde gjort noe sentralt med bruken.

En annen side er selvsagt at værmeldinger er sentralt for svært mye virke i samfunnet. Derfor er det tunge offentlige investeringer som skal til for å beregne og varsle vær. Dette er betalt av samfunnet, og det skulle bare mangle at samfunnet skal tvinges til å betale for det én gang til.

En velfungerende Opera

2008-10-01T00:19:00.000+02:00

...og denne gangen er det web-leseren vi snakker om.

Som man ser i tittelen her, er det etter hvert grenser for å parafrase Opera-kunstformen med web-leseren, men på den annen side: Gjeldende versjon 9.5 av Opera-leseren imponerer meg stort.

Jeg må innrømme at jeg i alle tidligere forsøk - et par ganger i året de siste åtte åra - har sluttet og/eller avinstallert Opera før ei uke har gått. Mangel på stabilitet og horribel svak funksjonalitet lar seg ikke kompensere av hvor rask den kjører.

Så ikke lenger, etter en måneds bruk er jeg fortsatt storfornøyd - rask, enkel i bruk, dønn stabil, og uten tåpelige spørsmål eller sprettopp-vindu. Enda bedre, en sesjonsfunksjon som starter med de web-vinduene du avsluttet med. For meg, som gjerne kjører fire- åtte vindu samtidig er dette gull. I tillegg, og denne er viktig, en velfungerende passordhjelper.

Er det noe som mangler, er det at bokmerkehåndteringen er noe snodig etter min smak, men jeg venner meg nok til det. Her er lenka for nedlasting:
http://www.opera.com/download/get.pl?id=31523&thanks=true&sub=true

Endelig en brukbar Vista

2008-09-30T16:24:00.000+02:00

Endelig fant jeg den kombinasjonen av Vista og maskinvare som virkelig gjorde Vista brukbar.

Jeg har vært den tålmodige, ikke nødvendigvis heldige bruker av Vista i over to år nå. Siden betaperioden og de første installasjonen av mastodont-programvaren våren 2006, har det alltid vært elementer med Vista jeg har likt - brukergrensesnittet, for eksempel - jeg synes Aero er behagelig. Og sånn cirka nesten like mye jeg intenst har mislikt.

I august 2006 var betaen kommet så langt at jeg installerte den i min fleksible venn - den bærbare pc-en. Og oppdaget alle piner og plager med programmet, noe som effektivt har gjort at Vista har vært på én PC, ikke på de andre jeg omgir meg med på jobb - der er det XP og litt Linux. Treghet, ukontrollbar vekst i lagringsplass alene, sære reaksjoner på alle tilleggsprogrammer - jeg har hatt mine plager. Åssen er det for eksempel mulig å lage en så god filbehandler som simpelthen feiler, om den ikke bruker votter og vintre selv på de enkleste filoperasjonene?

I juni var det nok. Jeg bestemte at jeg ikke kunne trekke en pc som dreiv meg fra vettet med på ferie, men jeg skulle være snill og i det minste putte i nok minne til at jeg hadde 3 GB - perfekt og maks for Windows XP 32-bit. Jeg hadde gitt min trofaste HP Compaq nc6400 en ny, større harddisk til påske som en del av utforsking av forbedringer, så den var der den skulle i 2008, selv med sin Duo Intel T7200-prosessor. Men etter to måneder hadde jeg frådende konstatert at det ikke hjalp det spøtt, alt gikk treigt og med ubegripelig apps-stopp.

Men, en siste sjanse skulle den få: Jeg installerte en Vista Business i 64-bits med en den gyldige lisensen jeg hadde, riktignok med aktivering over telefon - testeren sitt verste mareritt om man bruker programvare fra Microsoft. Og der hadde jeg en innertier!

Fire måneder seinere kjører jeg en pc som oppfører seg så bra man kan forvente av en to år gammel bærbar, stabil og rask så langt jeg kan ønske, og de få snurrighetene som er, kan jeg leve med. Nå må jeg bare finne ut hvilken maskin jeg skal installere en Vista 64 som testreferanse - og sjekke om det er verdt å kjøpe en ny lisens når testperioden er over :-)

Spesifikasjonene:
HP Compaq nc6400, fra desember 2006.
T7200 Centrino Duo, 3 GB DDR2-667 minne fra Corsair
160 gb Samsung 5400-harddisk

Las Vegas - en rar by i Verden

2007-06-13T22:00:00.000+02:00

Jeg er i Las Vegas denne uka, invitert av sikkerhetsselskapet Symantec. Kjent av de fleste for datasikkerhetsproduktene med Norton-navn.

Las Vegas er et av de underligste stedene jeg veit om, men jeg har hatt anledning til å besøke byen opp til flere ganger de siste årene. Og jeg begynner å se endringer i hva Las Vegas er.

Det er bare seks år siden første gang, og dengang var dette en rein spilleby, iblandet rare hoteller og det noen assosierer med synd og denslags.

Gjennom årene er det imidlertid blitt mer og mer en konferanseby, og hotellene og tilhørende underholdning er rettet inn mot dette markedet i sterkere og sterkere grad. En drosjesjåfør fortalte meg at det er 152 000 hotellsenger i byen. Og det skjer oftere og oftere at alle er fulle på grunn av konferanser, messer og store arrangmenter.

Nytt denne gangen er at de ikke bare bygger nye hoteller lenger. Ved flyplassen utenfor byen er det bygd et eget kompleks av hva de kaller condominiums - eller condos. Dette er minileiligheter, vi ville vel kalle dem store hybler i Norge. Og mellom Bellagio (italienskinspirert luksushotell) og Luxor (en svart pyramide med en lysskaster som stråler ut fra toppen mot himmelen, og i følge myten er det den andre menneskeskapte konstruksjonen synlig fra verdensrommet ved siden av den kinesiske mur) bygges et condo-kompleks til. Dette er det sentrale Las Vegas Strip-området, men kjøpesenter i de to første etasjene og utleieboliger over viser endringene i bybruken.

En annen sak som har endret seg, er gateutdelingen av reklame, og spesielt reklame for ulike nakenshow og gentleman-klubber. Tidligere var dette av og til et argument for å ta taxi fra et hotell til et annet, utdelerne var mange, overalt og pågående. Som alle Douglas Adams fans vet, er det et sikkert tegn på et bra utested at de ***ikke*** deler ut reklame på gata, så denne reklamen var i allefall irrelevant.

Nå er disse utdelerne åpenbart utsatt for et ryddeprosjekt, de er færre, og står ikke lenger i glaningen eller på fortauene kontrollert av hotellene. Noen få områder er igjen, men det går fint an å ignorere dem uten å bli plaget livet av.

Et moment til: På vei sørover fra the Strip ut fra Mandalay Bay (et hotell i fransk kolonistil, tror jeg det skal forestille) bygges et digert kontorkompleks. I følge nok en drosjesjåfør (de er sjeldent gode kilder til informasjon i denne byen) skulle dette bli permanente kontorer for bedrifter som ofte hadde eller hadde som oppgave å drive konferansevirksomhet. En annen sjåfør fortalte at deler av komplekset blir kontorhotell, for utleie for kortere prosjektbasis.

Las Vegas er altså i endring. Det blir spennende å se hva som blir igjen - og hva byen fint kan klare seg uten...

Sånn - et sted å starte

2007-06-13T21:39:00.000+02:00

Dette innlegget er laget og postet for å sjekke oppsett og funksjonalitet